Tenk raust om skole

AFTENBLADET MENER: Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) har bedt Utdanningsdirektoratet stanse godkjenning av nye, private skoler. Det kan være lurt å ta en fot i bakken nå.

Politikere av ulike farger vil gjerne detaljstyre norsk skole. Vi håper kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) unngår den fella.
  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

Fra 2015 og fram til nå er det godkjent 35 såkalte profilskoler og yrkesfagskoler her i landet. Godkjenningsstansen skal gjelde alle søknader som kommer inn fram til fristen 1. februar neste år. Åtte søknader som alt ligger på bordet i Utdanningsdirektoratet, blir også stoppet fra videre behandling. I mellomtiden vil regjeringen utarbeide et nytt lovforslag som skal legges fram for Stortinget. Når en ny lov er på plass, vil disse søknadene bli behandlet.

Skolesektoren har vært gjenstand for ulike ideologiske dragkamper. Den borgerlige regjeringen innførte i 2003 den såkalte friskoleloven. Denne ble av Stoltenberg-regjeringen erstattet av privatskoleloven i 2007, men friskolebegrepet ble gjeninnført av Solberg-regjeringen i 2015. Nå er det altså duket for nye endringer. Begrepet «profilskoler» ble innført i 2015 og innebar i realiteten en pynting av den opprinnelige friskoleloven. En profilskole skal ha sin faglige oppmerksomhet innenfor emnene realfag, idrett, språk eller kunst og kultur – eller som før - ha alternativ pedagogikk. Den skal være noe som er «vesentlig annerledes» enn vanlig offentlig skole.

Det er relativt få private skoler i Norge, og fortsatt går rundt 95 prosent av elevene i den offentlige skolen. Den er dermed vår viktigste, felles kulturarena. Noe av ideen bak profilskolene er muligheten for elevene til å fordype seg ekstra i for eksempel realfag. Høyre er naturlig nok skeptiske til Støre-regjeringens forslag til endringer. Både SV, Senterpartiet og Ap har lenge uttrykt skepsis til profilskoleordningen. Skepsisen bygger på en frykt for at private skoler over tid skal uthule den offentlige skolen.

I Sverige går nå mer enn 15 prosent av elevene i en privat skole. Med økt antall private skoler øker også kommersialiseringen. Svenske forskere har påvist at de private videregående skolene i snitt gir bedre karakterer enn de offentlige. Gode karakterer gir nemlig et konkurransefortrinn.

Den offentlige skolen er godt forankret i Norge. Men den har blitt svært smal de siste tiårene, og er stadig utsatt for politikere i ulike farger som vil kontrollere detaljer. Da er det viktig at endringene som kunnskapsministeren nå bebuder, ikke blir for rigide. Vi trenger sårt politisk aksept for en rausere og friere offentlig skole, så vel som for at man også må ha reell mulighet til å velge annerledes.

Les også

  1. Stortingsval? Best å minna om kor smalt bilde dei som styrer skulen har av norske barn.

  2. – Regjeringa seier dei vil styrka fag som musikk og kunst og handverk. Men dei vågar lite for å få det til.

  3. Den beste skule­politikken? Gi skulen fred. Gå i karan­tene

Publisert:
  1. Skole og utdanning
  2. Utdanningsdirektoratet
  3. Tonje Brenna

Mest lest akkurat nå

  1. Melder om snø i etter­middag

  2. Varsler 5 kroner kilo­wattimen rundt middagstider

  3. Nå slipper de å bygge «Undheimsti» på Eigerøy

  4. Dette sa Gunnarsson som fikk Brekalo til å koke over

  5. Ingve Bøe: «Hvis ikke Viking tar bronse, spiser jeg hatten min»

  6. Slik vil Norled revolus­jonere elekt­riske hurtig­båter