Leder: Ønsketenkning om klima gir ingen kutt, det trengs konkrete tiltak

Leder: Dersom klimaplanen for Stavanger skal bli noe annet enn et mesterskap i ønsketenkning, haster det med å sette mål som det er mulig å skjønne. Slike er det fint lite av i det vedtaket bystyret i Stavanger fattet mandag kveld.

Publisert: Publisert:

Gruppelederne for partiene i Stavanger møtte sinte bompengemotstandere før de gikk inn og vedtok enda mer ambisiøse mål for utslippskutt mandag kveld. Men hvordan skal de luftige ambisjonene bli virkelighet? Ingen vet, slår Aftenbladet fast. Foto: Jarle Aasland

Maratondebatten i Stavanger bystyre munnet mandag kveld ut i et vedtak om å kutte klimautslippene fra kommunen med 80 prosent innen 2030, altså i løpet av de neste 11 årene. Dette er et fullstendig urealistisk mål, hvis den forrige klimaplanen fra 2009 er noen målestokk. Slik planer har nemlig hatt det med å havne i en skuff hvor de blir liggende og samle støv.

«Fossilfri kommune»

Rådmannens innstilling, som gikk ut på å redusere de lokale utslippene med 50 prosent innen 2030 og bli en såkalt «fossilfri kommune» innen 2040, var altså ikke ambisiøst nok for flertallet. Fire av Høyres representanter, inkludert avtroppende ordfører Christine Sagen Helgø, ville gå lenger og stemte for det mest ambisiøse, eller eventuelt urealistiske, målet.

Vedtak i blinde

På direkte spørsmål fra Christian Wedler (Frp) måtte Jone Laursen fra Ap innrømme at ingen i dag vet hvordan det skal bli mulig å kutte utslippene så mye. Men Laursen stoler på at ny teknologi vil kunne løse dette problemet. Og dette er sikkert sant, i alle fall delvis. Det har skjedd mye i løpet av de siste 11 årene, og det vil garantert skje mer de neste 11. Men det er ikke til å komme forbi at flertallet i Stavanger bystyre har fattet et vedtak i blinde.

Tenk på et tall

For å kunne beregne effekten av tiltakene som skal settes inn, må vi først bli enige om hvordan dagens utslippsnivå skal beregnes. Dette er, mildt sagt, ikke en eksakt vitenskap. Men ifølge Miljødirektoratet var utslippene fra Stavanger i 2015 på 330.000 tonn, ikke 244.000 tonn som tidligere antatt. Av dette utgjør veitransport 52 prosent, skipsfart 26,5 prosent mens oppvarming og annen forbrenning enn transport står for 11 prosent.

Nei til bil

Det kan dermed se ut som om bymiljøpakken, som tar sikte på å redusere bilkjøring og få flere til å reise kollektivt, er et effektivt tiltak. Bomringene er ikke akkurat et populært tiltak, men det politiske flertallet stoler på at det folkelige opprøret mot bomringene vil avta i styrke når avtalen er reforhandlet slik at den blir mer sosialt akseptabel og det viser seg at køene blir redusert.

Må bli konkret

Men dette er ikke nok. Skal denne planen bli noe annet enn ønsketenkning, må det utarbeides en rekke nye, konkrete og gjennomførbare tiltak. Lykkes dette, vil Stavanger kunne bli et eksempel til etterfølgelse. Men det er meget langt fram. Denne planen er foreløpig bare et stykke papir.

Publisert: