Vi kan ikke glemme Dale

LEDER: Fylkesrådmannen sier han er ferdig med Dale-saken. Men så lenge ingen har lært, kan den ikke glemmes.

Publisert: Publisert:

Bakgrunnen for den siste rapporten fra Rogaland Revisjon var Aftenbladets avsløringer om pengebruken i det fylkeskommunalt eide selskapet Dale Eiendomsutvikling. Foto: Pål Christensen

  • Leder
  1. Leserne mener

Rogaland Revisjon kom denne uken med åtte anbefalinger til styrerepresentasjon, regler for eierstyring, selskapsrapportering, opplæring, selskapsledelse og administrasjonens arbeid for de selskapene der Rogaland fylkeskommune er eier.

Bakgrunnen for rapporten var Aftenbladets avsløringer om pengebruken i det fylkeskommunalt eide selskapet Dale Eiendomsutvikling. Konklusjonen er at fylkeskommunen er en passiv og uinteressert eier.

Les også

Ny Dale-rapport: Fylkeskommunen – en passiv og uinteressert eier

Tredje gang

Både fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal og fylkesrådmann Trond Nerdal mener de er på rett vei, og Nerdal sier han er ferdig med Dale-saken.

Ege Tengesdal sier hun ikke ønsker en ny runde med kritikk av det som foregikk i Dale Eiendomsutvikling. De vil konsentrere seg om å bli bedre i framtiden.

Men det er tredje gang fylkeskommunen får denne beskjeden etter Dale-saken. Det kan tyde på at de ikke har lært.

I privateide selskaper er praksis nettopp at man bruker læring fra tidligere hendelser for å unngå at det samme skjer igjen.

Så når Ege Tengesdal sier at fylkeskommunen har blitt bedre siden 2015, ser hun bort fra det faktum at denne rapporten ikke er gammel. Den sier noe om hvordan fylkeskommunen oppfattes av noen av selskapene den er eier av i dag.

Les også

Fersk Dale-rapport: Her bommet Rogaland fylkeskommune

Valgkomité

En av anbefalingene Rogaland Revisjon kommer med er å opprette valgkomité for å velge ut styremedlemmene i de viktigste selskapene.

Til nå har styrevervene i fylkeskommunale selskaper vært gjenstand for politisk hestehandel. I Rogaland revisjons forvaltningsrevisjon av Dale Eiendomsutvikling fra 2015, heter det at «styrevervene har vært ansett som viktige og attraktive, og er altså bekledd med sentrale fylkespolitikere».

Her går det også fram at allerede før oppstarten i 1996, var anbefalingene at styremedlemmene burde ha kompetanse innenfor «bygningsmessige forhold», samt et stort kontaktnett i næringslivet.

Det ble likevel ikke foretatt noen endringer eller vurderinger av hvem som skulle sitte i styret i Dale Eiendomsutvikling, som kun bestod av folkevalgte.

Les også

Luftslottet Dale: Drømmen. Fiaskoen. Pengesluket

Riktig kompetanse

Og det er ingenting som tyder på at fylkestinget, som er øverste kontrollorgan for disse selskapene, har planer om å endre på dette.

For så sent som i fjor fremmet Høyres Elin Schanche et forslag om å opprette valgkomitéer for selskaper fylkeskommunen har større eierinteresser i. Dette ble nedstemt.

Det burde være opplagt at det beste for ethvert selskap er at det er kandidater med riktig kompetanse som sitter i styrene.

Ingen tror at det som skjedde på Dale kunne ha skjedd i dag. Men når den samme kritikken dukker opp gang på gang, er det klart at vi ikke kan glemme Dale.

Publisert: