Hamsun som lærer i helsekunst

Det er så mange slags resepter. De beste får vi ikke på legekontoret, men i litteraturen.

Publisert: Publisert:

Knut Hamsun på spasertur i Oslo i 1936. Det er helsebringende å lese Hamsun, mener Per Fugelli. Foto: Scanpix

Per Fugelli

I Knut Hamsuns romaner bryter fire helsekilder fram:

Mot til å være seg selv : Knut Hamsuns mektigste prosjekt er å utvide normaliteten. Hamsun forakter kloner, kopier, fabrikasjoner, papegøyeri. Han høyakter det mennesket som har mot til å bære sitt eget bilde fram. Det trenger ikke være et glansbilde. Det kan ha flekker og feil, men det må være ekte. Han vil at mennesket skal være et underlig ett-tall. Du kan være av jern eller gull, fattig eller rik, gal eller klok – Hamsun dikter respekt i deg, bare du er din egen original. Dermed blir Hamsun mangfoldets dikter. Det gåtefulle mennesket må bli godtatt – som seg. Det krever et raust samfunn. Da må Det norske hus ha mange rom, slik at hver enkelt får sitt eget utviklingsrom. Hamsun er også mot å stenge mennesket inne i diagnosesystemer.

Hamsun er lærer i helsekunst ved å inngi mennesket mot til å være seg selv.

Av en Vandrer som spiller med sordin lærer vi: "… Det er vanskelig å forstå seg ret på mennesker, hvem som er gal og hvem som er klok! Gud hjelpe oss alle for å bli gjennomskuet."

Nokpunktet: Så Hamsun er lærer i helsekunst ved å inngi mennesket mot til å være seg selv, og ved å anerkjenne Den edle ville, gjerne gale, som gjemmer seg inne i hver og en av oss. Men Hamsun leger også menneskene ved å godta deres feilbarlighet. For å bevare helse må mennesket godta seg selv som logisk brudd, ære seg selv som ufullkommen. Mennesket er ufullendt – det er godt nok, sier Hamsun. Han dyrker ikke overmennesket, men blandingsmennesket: sterkt og svakt, dydig og syndig, godt og ondt. Hamsun har ingen sans for engler på jorden. På Sellanrå kommer Inger i anfektelser over dårlige handlinger. Isak vil trøste henne: "Det skal du ikke vør å gråte for, sier Isak, for det er ingen som er som vi skal!" Hamsun autoriserer det humane regnskap som pluss og minus. Vi må ikke være for strenge med oss selv eller hverandre, fordi: "Hvem er som vi skulde være?"

Vi må ikke ha stormannsgale forestillinger om hva et menneske er og kan på Jorden. Slik lyder Hamsuns ydmyke selvangivelse på vegne av homo sapiens: "Av alt levende i verden er du født til næsten ingen ting. … Du kommer fra tåken og går tilbake til tåken igjen, så hjertelig ufuldkommen er du." Menneskene er "vandrelys alle tilhope, de kommer, skinner litt og blir borte. Kommer og går, som jeg kom og gikk."

Nokpunktet handler også om å være fornøyd med det du har, være glad i nok, i stedet for å strebe etter alt. I leserbrev til Molde Annonceblad skriver Hamsun:

"Jeg tror vi er blitt for fine på det og har fått for store fordringer til livet ... Men alle har vi hevet vår levefot for høit. Vi har glemt den visdom å være nøisomme. Vi har tapt evnen til å undvære. Våre fedre levet lykkeligere enn vi og hadde mindre at leve av."

Fred og ro: Knut Hamsun fanger en lengsel og en frykt som parallellforskyver seg gjennom tidene – lengselen tilbake – frykten for det som kommer. I essayet "Festina lente" skriver han:

"Fra folk rundt omkring i Europa, og også til dels fra Amerika, har jeg i de senere år fått henvendelser om å skrive et fyndord til dem, et koncentrert visdomsord som de kunde leve på i fremtiden….

Men disse henvendelser peker med tydelighet på ett: den rådville forvirring rundt om i menneskeheten. Alle famler, ingen har fred. Gud er glemt, dollaren viser sig avmektig til å erstatte ham, mekanikken lindrer ingen sjelenød. Veien er stengt. Under disse forhold er det at Amerika bare øker farten. Amerika vil aldeles ikke la seg stanse av hindringer, det vil frem, det bryter seg vei. Skulde Amerika vende om? Ingenlunde! Det setter bare hundrefold mer fart på, leker orkan på kloden og jager livet opp i hvitglød."

Motpolen, helsepolen, er det lille samfunnet på Sellanrå:

"Vokser her intet? Her vokser alt, mennesker, dyr og grøde. Isak sår. Kveldssolen skinner på kornet, det stritter ut fra hans hånd i bue og synker som en gulddryft i jorden. Der kommer Sivert og skal harve, siden skal han rulle, så harver han igjen. Skogen og fjældene står og ser på, alt er høihet og vælde, her er sammenheng og mål."

Naturen: For Hamsun, i liv og drøm, er naturen menneskets dypeste helsekilde. Denne kilden har mange dyp. Naturen kan bli så allmektig vakker at den ligner på Gud. I Kaukasien åpenbarer istinden Kasbek seg med sine tinder som isgnistrer i solen:

"Jeg tumler ut av vognen og kommer mig bak kaleschen og holder mig fast der og ser. I dette øieblik omfavnes jeg av en hvirvelfølelse, jeg løftes op fra veien, ut av hængslerne, det er som jeg står ansigt til ansigt med en Gud."

Hamsun er et naturbarn. Det er vi alle. Ordet natur kommer av latin naturae – det som blir født. Naturen er det livet mennesket kommer fra og skal tilbake til. For Hamsun er mennesket en tone i Det vilde kor. Han taler om menneskets "væsensslegtskab med naturen".

Knut Hamsun finner opp dypøkologien 100 år før Arne Næss.

I Pan står det : "Og stundom ser jeg paa Græsset og Græsset ser kanske paa mig igjen, hva vet vi?

Og kanskje stenene ser mer enn vil tror:

Der stod en Sten utenfor min Hytte, en høi, graa Sten. Den hadde et Uttryk av Venligsindethet mot mig. …. Det var som den saa mig naar jeg kom gaaende og kjendte mig igjen."

Mitt beste helseråd: les Hamsun tre ganger daglig, så blir du klok og frisk.

158092.jpg Foto: Jonas Haarr Friestad

Publisert: