Varslerordningen til Stavanger er for dårlig

AFTENBLADET MENER: Uverdige boforhold og farlige arbeidsforhold er bare to av mange rystende faktorer som er avdekket i Aftenbladets reportasjer fra et bofellesskap i Stavanger de siste dagene.

Stavangers HR-sjef Anne Grethe Næss og leverkårssjef Eli Karin Fosse i samtale med aftenbladreporter Thomas Ergo under visning av en film som viser de sjokkerende boforholdene ved et bofellesskap i Stavanger.
  • Leder
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Det er en temmelig ukjent bakside av den moderne velferdsstaten som rulles opp. På den ene siden handler det om hvor godt vi er i stand til å ivareta innbyggere med kombinasjon av tunge psykiatriske diagnoser og tung rusbruk. Det som for noen generasjoner siden stort sett handlet om alkoholmisbruk, handler nå i stadig større grad om komplisert blandingsmisbruk.

Les også

Den uutholdelige stanken fra leilighet 403

Les også

Varsling er en risikosport!

Les også

Arbeidstilsynet: - Det var nettopp meldingene fra varslerne som gjorde at vi gikk inn i bofellesskapet

Dette er mindre forutsigbart og krever bredere oppfølging. Brukte sprøytespisser og mer uforutsigbar opptreden fra beboerne, er med på å gjøre omsorgsarbeidet farligere.

Videre handler det om vi er i stand til å gi disse et verdig tilbud. Da handler det om boforhold og støtteapparat, men det skaper også dilemmaer i skjæringspunktet mellom retten til privatliv og behovet for ekstern inngripen.

Så handler det om relasjonen mellom disse vanskeligstilte innbyggerne og resten av byen, ikke minst naboene. Til sammen blir dette en vanskelig oppskrift å følge for politikere og administrasjon.

De kan ikke vite hva som til enhver tid skjer innenfor denne delen av omsorgen. Langt på vei lener de seg på rigide rapporteringsprosesser for å danne seg et inntrykk av hva som skjer. Dette er ikke nok, noe de modige varslerne «Anne» og Christina Åby Varhaug prøvde å gjøre noe med.

Aftenbladet har dokumentert at innsatsen deres ble en lang kamp, med store personlige omkostninger. Kampen har pågått siden 2014. Paradoksalt nok er dette samme periode der Stavanger kommune ved flere anledninger har uttalt stor velvilje for å få en god varslerkultur i kommunen.

Vi tror kommunen har ment alvor med dette. I denne konkrete saken ser vi også at det tas oppriktig selvkritikk. Samtidig er det så mange nedslående eksempler på at varslerne ikke er godt nok ivaretatt, at kommunen må gå løs på dette problemet med helt andre virkemidler. Varslerordningen har ikke vært god nok.

Selvsagt vil det være tilfeller der et varsel ikke holder stikk, men et godt system må også ivareta de som varsler i slike saker. Et godt system må også ivareta anonymiteten til de som ønsker det, og et godt system må holde varsleren orientert om utviklingen i saken.

Bare slik kan varsleren vite at hun blir saklig behandlet. Et slikt system bør legges utenfor de vanlige rapporteringslinjene. Det kan derfor være en idé med en uavhengig ombudsordning som ivaretar dette systemet, slik mange vil ha. Det kan til og med flere etater samarbeide om.

Publisert: