Mustafa Hasan bør få bli
AFTENBLADET MENER: Selv om Mustafa Hasan (18) nå er vurdert som voksen av UNE, betyr ikke det at humanitære hensyn må vike for de innvandringsregulerende.
LederSaken om Mustafa Hasan, som kom til Norge sammen med familien sin som seksåring, har den siste tiden vakt stort engasjement gjennom både demonstrasjoner og underskriftskampanjer.
7. desember var satt av Utlendingsnemda (UNE) som utreisefrist for Hasan. Utreisefristen er nå utsatt til 28. desember.
Hasans mor kom til Norge med ham og fire andre mindreårige sønner for 13 år siden. Familien fikk først midlertidig opphold, men dette ble omgjort da utlendingsmyndighetene fant ut at moren hadde oppgitt feilaktig informasjon på søknaden.
Etter at moren ble tvangsgiftet til sin jordanske fetter, ble hun selv jordansk statsborger, selv om hun er født og oppvokst i Palestina.
«Helt utilsiktet»
De andre familiemedlemmene, inkludert moren, ble sendt ut av landet da Hasan var 14 år. I tillegg er en bror også fortsatt i Norge. Han har fått oppholdstillatelse. Da moren ble sendt ut, tok barnevernet over ansvaret for Hasan.
Ordfører i Asker, Lene Conradi (H), der Hasan har vokst opp, mener at regelverket slår ut på en måte som er helt utilsiktet og får store konsekvenser. Hun har bedt UNE vurdere saken på nytt.
Hasans sak har vært oppe i tingretten og i lagmannsretten, der UNE fikk medhold.
Avdelingsleder Terje Østraat i UNE sa til VG nylig at «familien har gitt uriktige opplysninger om identitet og har fremlagt falske dokumenter. Dette utgjør grove brudd på utlendingsloven».
Hasans sak har tidligere blitt behandlet på bakgrunn av at han var et barn. Det er enklere å få opphold på humanitært grunnlag som barn enn som voksen. I det siste vedtaket fra UNE i november, er han blitt vurdert som en voksen fordi han nå er over 18 år.
Utlendingsmyndighetene snur, Udo får bli i Norge: – Jeg er veldig glad
Mulig med skjønn
Men Hasan har ikke selv valgt å legge fram falske dokumenter. Han var seks år da han kom til landet. Og selv om han nå er vurdert som voksen av UNE, betyr ikke det at humanitære hensyn ikke kan tas. Hasan kjenner nærmest ikke til kulturen eller språket i Jordan, hvor han skal sendes. Han har et halvt år igjen av videregående skole i Norge. Uten å få fullført dette, står han også uten utdannelse.
Mustafas bror har fått oppholdstillatelse i Norge. Dette viser at det er mulig for UNE å utøve skjønn i enkeltsaker, og ikke bare opptre som regelryttere.
UNE opplyser at de er enige i at Hasan har en sterk tilknytning til Norge, men de må veie dette opp mot innvandringsregulerende hensyn.
Det må de, men det forklarer ikke hvorfor de ender med å la innvandringsregulerende hensyn veie tyngst i denne saken. Hasan har ikke lagt fram falske dokumenter. Han har vært her siden han var seks år. Det burde veie tyngre, også for UNE.
