KrFs fall

AFTENBLADET MENER: KrF er helt klart i utakt med velgerne. De har en kjempejobb foran seg hvis de skal klare å komme seg opp igjen.

Partileder Kjell Ingolf Ropstad i KrF er en av tre mandater partiet fikk inn på Stortinget etter mandagens valg.
  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

«Vi må snu hver stein og se hva som gikk galt,» sa andrekandidat Hadle Bjuland i Rogaland KrF til Aftenbladet etter valgnederlaget mandag.

I Rogaland fikk KrF 8,07 prosent, en nedgang på 0,3 prosentpoeng. Dermed er nestleder Olaug Bollestad sikret en stortingsplass. Men samlet sett gjorde partiet et historisk dårlig valg.

KrF endte til slutt på 3,8 prosent, og klarte ikke å komme over den magiske sperregrensen som hadde ført til at partiet var i posisjon til å kjempe om de 19 utjevningsmandatene.

Les også

– Det ble nok litt mer opprivende enn hva vi hadde sett for oss. Det har nok delt partiet mer enn ønsket

Relevant politikk?

KrF selv er sikre på at partiet er nødvendig i norsk politikk. Men dette valgresultatet sier egentlig det motsatte, at velgerne ikke lenger synes KrFs politikk er relevant.

Litt av partiets strategi i denne valgkampen har vært å prøve å mobilisere kjernevelgerne. Men mens Frp klarte det i stor grad, er ikke dette en like lett oppgave for KrF.

For partiet har rett og slett en stor demografisk utfordring: Velgerne dør bokstavelig talt ut.

En meningsmåling utført av NRK i forkant av valget viste at i aldersgruppen 17 til 29 år, var det bare 2,1 prosent som sa de vil stemme på KrF.

«Det er kanskje for krevjande å finne veljarar som er imot sjølvbestemd abort, seier tja til konverteringsterapi og samstundes er for ein offensiv klima- og flyktningpolitikk. Dei veljarane er det altfor få av,» skrev Vårt Land-kommentator, tidligere KrFU-leder og rådgiver for Knut Arild Hareide under partiets veivalg i 2018, Emil André Erstad, mandag kveld.

Les også

Rogalandsbenken: Nedtur for klimapartiene

«Fryktelig sært»

Ingeborg Mongstad-Kvammen, spesialrådgiver ved VID vitenskapelige høgskole og tidligere prest, sa til Aftenbladet i april at hun oppfattet at veldig mange mente KrF hadde blitt «fryktelig sært».

«Partiet er opptatt av noen få saker, for eksempel idealet om den klassiske kjernefamilien, den som nesten ikke finnes lenger. Dermed er de helt i utakt også med det mange i Kristen-Norge opplever er realitetene i sine liv,» sa hun.

Nedgangen for KrF startet sannsynligvis allerede ved veivalget i 2018, og den påfølgende abortstriden. Mange av de unge og litt mer radikale i partiet forvant da ut.

At velgerne både oppfatter at KrF ikke har fått mye gjennomslag i regjeringen og at politikken ikke lenger er i takt med det som ellers rører seg i Kristen-Norge gjør at de har en enorm oppgave foran seg for å prøve å løfte partiet igjen.

Og når unge og potensielle nye velgere oppfatter partiets standpunkter som gammeldagse og utdaterte, skal det en massiv endring og mobilisering til for å få partiet opp igjen.

Kanskje det må et lite mirakel til for at de skal klare det.

Les også

  1. Historisk: Vant kampen mot sperregrensen

  2. KrF-kjenner: – Kommer de over sperregrensa, er Ropstad en vinner uansett

  3. Politikere, la ikke sel­skapers og interesse­gruppers egen­interesser lede dere inn i frist­elsen

Publisert:

Stortingsvalget 2021

  1. Har kristelighet, mangler folke­lig­het

  2. Diskuterte valgresultatet

  3. Støre: – Det blir noen tøffe valg

  4. Ap, Sp og SV klare til sonderinger

  5. Sp åpner for sonderingssamtaler med SV og Ap

  6. Bollestad overtok for Ropstad uten seremoni

  1. Stortingsvalget 2021
  2. Rogaland
  3. Politikk
  4. Olaug Bollestad
  5. Vårt Land