Ikke reverser domstolsreformen

AFTENBLADET MENER: Domstolsreformen ble innført etter nøye utredninger og har sterk støtte i tunge fagmiljøer. Det vil være et stort feilgrep av regjeringen å reversere denne bare for å reversere.

Regjeringen bør lytte til fagfolk, og ikke sin egen reverseringslyst, når det gjelder domstolsreformen
Publisert: Publisert:
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

I fjor innførte Solberg-regjeringen en domstolsreform.

Bakgrunnen var en rapport fra Riksrevisjonen i 2019, som viste at lang saksbehandlingstid i de ulike domstolsadministrasjonene var en fare for rettssikkerheten. Den viste at det var store muligheter for effektivisering, spesielt i mindre tingretter der det i gjennomsnitt var betydelig færre innkomne saker per årsverk, flere årsverk enn bemanningsbehovet, og en høyere andel dommerfullmektiger.

Tanken bak reformen var derfor å samle større fagmiljøer, som ville gjøre det mulig å få sakene gjennom i domstolene på en mer effektiv måte.

Reformen reduserte 60 tingretter og 69 rettssteder til 23 tingretter, men den beholdt samme antall rettssteder. Rettskretsene ble utvidet, sånn at dommerne kan behandle saker på flere rettssteder i samme krets. Og hvis partene ønsker det, er det nå mulig å flytte en sak til et annet rettssted innenfor denne kretsen.

Ap/Sp-regjeringen lovet derimot før valget at de skulle reversere denne reformen. Det står i Hurdalsplattformen, og justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) står nå fast på og forsvarer en reversering. Saken er ute på høring.

Regjeringens reformlyst har blitt møtt med sterke innsigelser fra flere fagmiljøer. I november skrev seks statsadvokater, Det nasjonale statsadvokatembetet og Økokrim-sjef Pål Kulø Lønseth et brev til Domstoladministrasjonen i håp om å stoppe Ap og Sps planer.

Dommerforeningen og advokatforeningen, samt Stine Sofies stiftelse, er også blant de som har advart mot en reversering. Barneombud Inga Bejer Engh mener en reversering kan svekke større fagmiljøer som har blitt til som følge av sammenslåingen av mindre domstoler, og at dette kan svekke rettssikkerheten, særlig for barn og unge

En reversering vil ifølge direktøren for Domstolsadministrasjonen (DA) Sven Marius Urke koste 75 millioner kroner, gi økte årlige utgifter på 37 millioner kroner og ta åtte måneder med omfattende merarbeid for domstolene.

Vi har tidligere ment at domstolsreformen må få tid til å virke. Det mener vi ennå.

Domstolsreformen var var basert på grundige utredninger fra Særdomstolsutvalget og Domstolskommisjonen. Den var med andre ord svært godt utredet på forhånd. Det er ingen nye utredninger nå som viser at en reversering vil øke rettssikkerheten.

De fysiske domstolene er ikke flyttet. Det er snakk om hvor den enkelte sorenskriver går på jobb, og om hvilke tiltak som er viktige for å sikre rettssikkerheten.

Å reversere denne reformen nå, vil være et grelt eksempel på populistisk politikk fra Sp, som bare var ment å tekkes en liten gruppe velgere i enkelte distrikter.

Publisert: