Sterk i sak, mild i form

LEDER: Det politiske lederskapet fortjener ros for forbilledlig klar tale om krisen og tiltakene som må iverksettes.

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland er blant dem som utmerker seg med klar og medmenneskelig tale i en krevende situasjon. Foto: Heiko Junge

  • Leder
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Krisehåndtering er selvsagt en krevende øvelse. Første bud i en slik situasjon som Norge og verden står oppe i nå, er å handle. Det aller verste som kan skje, er at samfunnet er ute av stand til å reagere raskt og bestemt. Dette kravet til handling vil medføre at noen beslutninger i ettertid viser seg å ha vært feil.

Det er en relativt liten pris å betale, fordi alternativet - handlingslammelse - nesten alltid er verre.

Andre bud i en slik situasjon er å legge fram situasjonen på en forståelig og klar måte, slik at folk forstår alvoret og dermed også aksepterer de begrensningene tiltakene vil medføre på deres livsutfoldelse.

I denne sammenhengen er språk helt sentralt. Budskapet må framføres i et språk som er direkte og uten rom for feiltolkninger, men samtidig med empati og forståelse for at mange er i en svært krevende situasjon nå.

Dette mener vi at de som står i første linje i møtet med den norske offentligheten stort sett har vært svært flinke til. Sammen med statsminister Erna Solberg er det de to statsrådene med lengst fartstid i regjeringen, helseminister Bent Høie og justis- og beredskapsminister Monica Mæland, som står for det meste av den politiske kommunikasjonen. Det er en oppgave de skjøtter svært bra.

Også ledelsen i Folkehelseinstituttet framstår tydelige og konkrete i sine uttalelser, noe som er av stor betydning for å gi retning til det arbeidet som gjøres ute i den enkelte kommunen.

I rapporten om det nasjonale risikobildet, som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ga ut i 2012, nevnes det et interessant funn som sannsynligvis står seg like godt åtte år seinere. I en krisesituasjon med smittefare, som den vi opplever nå, vil om lag 7 av 10 være «passive», i den forstand at de umiddelbart retter seg etter de rådene som blir gitt.

De siste 30 prosentene er dem som det er ekstra viktig å få kontroll på. Disse deler seg i to grupper; dem som i sin iver etter å hjelpe og trøste andre, utsetter seg selv og andre for smitte. Og 15 prosent som gjør opprør. Disse finnes blant dem som trosser hytteforbudet, dem som nekter å holde seg hjemme og som saboterer på andre måter.

Overfor disse gruppene er språk ekstra viktig. Vi er enige i at det kan bli vel mye moralisering. Er det noe utviklingen i den nettbaserte offentligheten har vist oss, er det at utskjelling og personkarakteristikker sjelden fører til endringer i adferd. Et mye mer effektivt virkemiddel er det som faktisk også har vært et valgspråk for Aftenbladets journalistikk i generasjoner. Sterk i sak. Mild i form.

Budskapet må framføres i et språk som er direkte og uten rom for feiltolkninger

Les også

  1. «Om dagen krummer jeg nakken og kler meg anstendig. Ulltøyet mitt kan fort havne på storskjerm i nabolaget»

  2. Sirdal strammer inn reglene: Ber dagsturister holde seg hjemme

  3. Kommunedirektøren ber om krisefullmakt i Stavanger. Det skaper sterke reaksjoner

  4. Flyttar på tilsette i kommunen – 1150 står klare til helseinnsats

  5. Stavanger-ordføreren: - Dropp hytte- og båtturer

  6. – Politikk i krise(n)

Publisert:
  1. Leder
  2. Språk
  3. Retorikk
  4. Folkehelse
  5. Koronaviruset

Mest lest akkurat nå

  1. Her oppdager de noe midt i sendingen: Dette kan velte Tripic-overgangen

  2. Dugnad i Randaberg ga seks nye smittetilfeller

  3. Tar opp kampen mot den enorme trafikk­auken på Hove­veien

  4. De sjeldne blod­proppene etter vaksinering kan lett be­handles. Men de må oppdages i tide

  5. - Sigbjørn har gått gjennom ufattelige lidelser. Det er rene torturen. De tiltalte bør få lovens strengeste straff

  6. Klepp snapper nok et Viking-talent