Helt åpent i Sverige, men høyrepopulistene styrkes

LEDER: Sverige må allerede nå forberede seg på nye fire år med mindretallsregjering og et sterkt ytre høyre-parti på vippen.

Publisert: Publisert:

Stefan Löfven har hatt fire bratte år som svensk statsminister, men har etablert seg som statsleder. Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Leder

Årene etter Göran Perssons avgang som statsminister i 2006 ble tunge for de svenske sosialdemokratene. Verken Mona Sahlin eller Håkan Juholt hadde gjort annet enn å mislykkes som partiledere, da de hentet ukjente Stefan Löfven til partileder i 2012. Oppgaven hans var å vinne valget i 2014 og ta makten tilbake der den stort sett har vært siden det vi i Norge kaller mellomkrigstiden.

Löfven klarte iallfall det siste – å ta tilbake makten – men å kalle ham valgvinner er å ta hardt i. Valgvinner i 2014 ble ytre høyre-partiet Sverigedemokratene (SD) med nesten 13 prosent av stemmene. Dette er et parti ingen av de to regjeringsalternativene vil ha noe med å gjøre. Like etter forrige valg truet Löfven med nyvalg for å snakke velgerne til rette.

Det ble ikke noe av, og det hadde selvsagt ikke hjulpet. SD er kommet for å bli og har bare vokst siden valget i 2014. I påsken fikk de 17 prosent på en meningsmåling. I høst er det nytt valg.

Löfven styrer en rødgrønn koalisjon, med Miljøpartiet (MP) inne i regjeringen og Venstrepartiet (V) utenfor. Alternativet på borgerlig siden kalles Alliansen og består av høyrepartiet Moderatarna (M), Liberalarna (tidligere Folkpartiet) (L), Kristdemokraterna (KD) og Centerpartiet (C). Det er problemer over alt, særlig i de minste partiene. Både MP, KD og L kjemper mot sperregrensen på fire prosent.

For Löfven og Sosialdemokratene vil det være vanskelig å beholde makten hvis MP faller ut, særlig fordi det stadig knaker i det mer løse samarbeidet med Sveriges svar på SV, Venstrepartiet. Alliansen vil på sin side være sjanseløse hvis både L og KD faller ut.

Moderaterna har lagt bak seg en tung lederstrid, der Anna Kinberg Batra måtte gi oppdraget videre til Ulf Kristersson. Dette gav et stort løft på meningsmålingene til å begynne med, men har nå normalisert seg.

Löfven har det siste året hatt trussel om et alvorlig mistillitsforslag mot seg, han har håndtert terror i Stockholms gater og lagt bak seg flere år med en betydelig omdreining i Sveriges innvandringspolitikk. Han har vist at han kan håndtere utfordringene.

Samtidig leder han et parti som ennå ikke har vennet seg til at de bare har støtte fra rundt en tredjedel av befolkningen. Et halvt år er lenge i politikken, så mye kan skje, men både han og motkandidat Ulf Kristersson er avhengige av et godt valg for de respektive partnerpartiene. Og begge må forberede seg på å håndtere Sverigedemokratene i fire nye år.

Les også

Aftenbladet i 2017: Sverigedemokratenes (SD) posisjon er så sterk at svenskene aldri vil komme tilbake til en normalsituasjon.

Les også

Skavlan nekter å beklage overfor Sverigedemokratenes leder

Les også

Ytre høyre gir borgerlig bråk i Sverige

Publisert: