Angela Merkels ettermæle

AFTENBLADET MENER: Sett utenfra, har hun ofte stått fram som garantisten for demokratiske verdier.

Angela Merkel har stått opp for demokratiske verdier i møte med ledere som Donald Trump og Vladimir Putin.
Publisert: Publisert:
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Angela Merkel takker av. Hun har vært forbundskansler i Tyskland i 16 år, for det kristendemokratiske partiet CDU. Hun kom fra Øst-Tyskland, Helmut Kohl tok henne inn i varmen. Mange var de mørkeblå mennene i partiet som ikke likte det.

Hva slags ettermæle får hun? Det kommer an på hvilket bilde man ser. Foran en tilsynelatende furten Donald Trump, står hun som en påle - som vokteren av det liberale demokratiet. Mot Putins takter som sterk mann? Likeså. Godt nedpå, og på flytende russisk. Sett fra Hellas under bankkrisen i 2005? Beinhard, antakelig. Hellas var blant landene som tryglet om hjelp. Gjelden i landet var så høy at euroen skalv. Merkel satte knallharde betingelser for å hjelpe, som kutt i lønninger, budsjetter og pensjon.

Hun har senere, ifølge VG, dermed fått æren for å redde euroen, men samtidig fått skylden for å skape større skille mellom nord og sør i EU.

Gjennom 16 år har det selvsagt vært flere kriser, bankkrisen først, så finanskrise, flyktningkrise, klimakrise og pandemi. I Tyskland har hun fått tilnavnet «kriselederen». I det ligger at hun handler når hun må, men ikke før, og kanskje ikke så mye etterpå heller. Hun gjør det som akutt må gjøres. Hun bringer avtaler fram til signering, men kanskje fordi selve problemet blir skjøvet på.

Under flyktningkrisen i 2015 åpnet Merkel grensene. «Vi klarer dette,» sa hun. Men de fleste andre EU-landene fulgte ikke etter. I stedet inngikk EU avtalen med Tyrkia, om å betale dem for å holde flyktningene tilbake. Ordningen består ennå. De europeiske landene har ikke klart bedre. I Tyskland ble Merkel et hatobjekt for de argeste asylmotstanderne.

Hun har trukket partiet sitt, Kristendemokratene, inn mot sentrum, og mange mener hun dermed også ryddet plass til det høyrepopulistiske partiet Alternativ für Deutschland.

Hun har fått atomkraftverkene stengt, og blitt beskyldt for å ha lukket øynene for klimakrisen alt for lenge. Planen om kutt i utslipp var så slapp at forvaltningsdomstolen sendte den tilbake, og minnet politikerne om at de hadde en grunnlovsfestet plikt til å foreta seg noe drastisk.

Pandemien gjorde det klart hvor lite digitalisert den tyske forvaltningen er. Fremdeles mangler internett og mobilnett på landsbygda, og det skal ikke være mulig å varsle landets innbyggere via sms.

Internt får hun kritikk for ikke å ha handlet tidsnok i viktige saker, for å ha løst for mange internasjonale saker ved å dra Tysklands bankkort, og etterlate landet for langt bakpå. For mange av oss som ser det utenfra, har hun stått som garantisten for demokratiske verdier på den internasjonale scenen. Begge deler vil sannsynligvis prege hennes ettermæle.

Publisert: