Tragediene endrer ingenting
AFTENBLADET MENER: Den fastlåste våpendebatten i USA er et tragisk syn, og et symbol på den ideologiske avgrunnen mellom de to store partiene.
- Harald BirkevoldKommentator
LederDen 24. mai skjøt og drepte den psykisk ustabile 18-åringen Salvador Rolando Ramos nitten elever og to lærere på en barneskole i byen Uvalde i Texas. 17 elever er skadet etter skytingen. Før Ramos dro til skolen hadde han skutt sin egen bestemor i hodet.
Drapsmannen kjøpte to angrepsrifler av typen AR og nesten 400 runder med ammunisjon like etter at han fylte 18 år den 17. mai. Disse våpnene kunne han kjøpe lovlig hos en lokal våpenhandler. Etterforskningen har avdekket at han diskuterte våpenkjøpet og hva han hadde tenkt å bruke våpnene til i ulike nettfora i dagene før massakren.
Ugjerningen har nok en gang satt fyr i den flere tiår lange debatten om USAs våpenlover. Og nok en gang ble det raskt klart at slike tragedier ikke fører til politisk endring.
Det republikanske partiet, og enkelte demokrater, er ute av stand til å vedta innstramminger i reglene for kjøp av våpen, ikke minst fordi mange av partiets kongressmedlemmer, og mange av partiets folkevalgte på delstatsnivå, er tett knyttet til den mektige lobbyorganisasjonen National Rifle Association (NRA), som gir store økonomiske bidrag til politikere som taler deres sak.
Retten til å bære våpen er dessuten nedfelt i den amerikanske grunnloven, noe som gjør det ekstra krevende å innføre nasjonale regler. Enkelte delstater, som Texas, har svært liberale våpenlover, der selv våpen som regnes som militære angrepsvåpen fritt kan kjøpes av hvem som helst som har rent rulleblad og er over 18 år. Anslagene varierer, men det er trolig over 400 millioner våpen i privat eie i USA, som har 330 millioner innbyggere.
Ved en skjebnens ironi avholdt NRA sitt årsmøte i Texas bare dager etter tragedien i Uvalde, og landets forrige president, Donald Trump, var hovedtaler. Trumps tale, der han sa at skytingen i Uvalde viser at flere burde bære våpen, ikke færre, levner ingen tvil om at Kongressen og republikanske delstater ikke vil høre på president Joe Biden, som i likhet med sine demokratiske forgjengere Bill Clinton og Barack Obama har tatt til orde for mer restriktive våpenlover.
Sammen med for eksempel holdingen til abortspørsmålet har våpenpolitikken i USA blitt symbolsaker for den ideologiske kløften mellom de politiske partiene i USA. En republikansk kandidat som støtter innstramminger i våpenlovene vil ha svært liten sjanse til å bli valgt. NRA følger nøye med og slår hardt ned på alle som viker fra den fastlagte linja.
Dermed er det dessverre ingen grunn til å tro at ugjerningen i Texas vil føre til meningsfulle endringer.
