De usynlige drapene

AFTENBLADET MENER: Etterlatte etter norske statsborgere som blir drept i utlandet får noen ganger svært lite oppfølgning fra norske myndigheter. Mye kan bli bedre, men samtidig er det nok viktig å være realistisk.

Den mistenkte etter drapet på den norske studenten Martine Vik Magnussen i London i 2008 har flyktet til hjemlandet Jemen. Norske myndigheter har ikke lykkes i å få stilt ham for retten for ugjerningen.
  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

Aftenbladets undersøkelser har avdekket at minst 87 nordmenn ble drept i utlandet fra årtusenskiftet og frem til sommeren 2021. I samme periode ble 695 nordmenn drept i Norge. Det innebærer at mer enn hvert tiende drap som rammer norske statsborgere og pårørende i Norge aldri blir registrert av norske myndigheter.

Pårørende i flere av sakene mener at norske myndigheter har overlatt dem til dem selv etter at en nærstående har blitt drept.

I enkelte saker er det ikke samsvar mellom forventningene til hva utenrikstjenesten kan bistå med, og den bistanden som norske myndigheter sier de har mulighet til å tilby.

«Vi har forståelse for den påkjenning det kan være når en nærstående dør i utlandet, og særlig dersom det i tillegg er et resultat av en kriminell handling. Noen opplever nok at de gjerne skulle hatt tettere oppfølging fra myndighetene. Samtidig får vi stadig tilbakemelding fra pårørende som takker og setter pris på den bistanden de får fra utenrikstjenesten», sier Utenriksdepartementet.

Fortvilelsen, sorgen og de mange spørsmålene etterlatte etter et drap kjenner på, er naturligvis akkurat den samme uansett hvor i verden drapet har funnet sted. Derfor er det lett å mene at de etterlatte også skulle hatt krav på den samme oppfølgningen. I virkeligheten er det dessverre annerledes.

Det mest åpenbare problemet handler om jurisdiksjon. Altså at det i mange land er lite norske myndigheter kan kreve, for eksempel når det gjelder manglende etterforskning. Det er begrenset hvor stor innflytelse norske myndigheter har over politi og påtalemyndighet i Brasil, for eksempel.

Advokat Patrick Lundewall-Unger har representert pårørende i flere kjente saker etter dødsfall i utlandet. Blant annet hjalp han familien til Lene Sand (36), som i juni 2015 ble funnet død i Berlin. Han er også styreleder i Martine-stiftelsen, som jobber for å bringe den mistenkte for drapet på den norske studenten Martine Vik Magnussen i London i 2008 for retten.

Advokaten peker på at menneskerettskonvensjonen også gir et vern av verdigheten til avdøde mennesker, og at han mener at norske myndigheter lener seg for mye på argumentet om manglende jurisdiksjon. Han vil enkelt sagt at norske myndigheter skal gjøre mer og prøve hardere.

En rettslig avklaring av dette spørsmålet vil være av verdi. Derfor er det interessant at Lundewall-Unger har varslet et søksmål til Den internasjonale domstolen i Strasbourg.

Fortvilelsen, sorgen og de mange spørsmålene etterlatte etter et drap kjenner på, er naturligvis akkurat den samme uansett hvor i verden drapet har funnet sted

Les også

  1. – Norsk politi bør i sterkere grad engasjere seg i etterforskning av drap også utenfor rikets grenser

  2. Minst 87 nordmenn drept i utlandet siden årtusenskiftet

  3. Vil ta utenlandsdrapene til Stortinget: – Jeg ble overrasket

  4. Politiker-prat i 31 år, men fortsatt er pårørende misfornøyd

Publisert:
  1. Pårørende
  2. Etterforskning

Mest lest akkurat nå

  1. Testet positivt? Dette gjør du

  2. Konen var skeptisk da de ringte fra «Mesternes mester»: – Hun hadde aldri sett meg grine før

  3. Stavanger-investorer sprøyter penger inn i e-sport-satsing - vil ikke røpe beløpet

  4. Folk for­tjener bedre og sanne svar fra en olje- og energi­minister midt i en strøm­krise

  5. Stangeland mølle vurderer nattskift for å spare penger: – Egentlig bare billigere å stenge ned

  6. Enige om krisepakke for strøm og koronatiltak