Når ferjene klapper til kai, går vi inn i en ny epoke for Ryfylke, men også for Stavanger

LEDER: Om få dager klapper tauferjene til kai for siste gang. Dette er like mye kulturhistorie som samferdselshistorie.

En av dagens tauferjer på vei til Stavanger.
  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Det spesielle og flotte fjordsystemet i Ryfylke gav oss kaiene, fjordabåtene og kaffedrøsen om bord. Folk visste alt om alle, fordi de møttes på båten eller stod på kaien. De så hvem som kom og drog, og ble oppdatert av naboene om det siste nye, som ikke stod i avisene, som kom også kom med båten.

I 1961 var Ytre Ryfylke blitt så tett befolket at det ikke holdt med åtte daglige anløp av Tau av «Fjordbris» og «Fjordsol» i Sand- og Saudarutene. Tauferja seilte sin første tur med «Tau» 25. mars 1961.

Kaikultur: Den første tauferja, «Tau» ligger til kai på det gamle ferjeleiet på Tau, der det også var samvirkelag, kiosk, ytrende handel og stort folkeliv.
Les også

Sølve Hatteland er den siste kaimann i ferjesambandet mellom Stavanger og Tau.

Allerede fem år seinere ble kapasiteten doblet med søsterskipet «Strand». Begge hadde plass til hele 30 biler. Siden er det kommet til flere og større båter. Antall avganger er mangedoblet.

Etter at Idse og Idsal fikk bruer i 1975 og Randøy i 1976, er likevel fjordsystemet blitt mer og mer et bru- og tunnelsystem. Men tauferjene har vært sentrale også i dette opplegget, blant annet når det gjelder trafikken til Idse, Idsal og Randøy.

Kaffedrøsen er i stadig større grad henvist til disse ferjene, assistert av noen hurtigbåter, men båttrafikken setter ikke lenger sitt preg på bygdene og bygdelivet. Folkeopplysningen skjer dessuten gjennom andre kanaler enn gjennom ukebladene som ble solgt om bord og som var en av årsakene til at båtene gjerne ble liggende ti minutter på hvert anløpssted, skal vi tro Aftenbladets mange historier om fjordabåtene.

Byen, båten og Ryfylke har vært uløselig sammenknyttet. Fra 30. desember knyttes regionen sammen under sjøen.

Når Ryfast åpner, går vi inn i en ny epoke for Ryfylke, men også for Stavanger. På Tau har butikkene og folkelivet for lengst flyttet seg fra kaien. Tunnelmunningen ligger ved det gamle båtanløpsstedet på Solbakk, og freden vil senke seg over kaien på Tau. I Stavanger blir endringene kanskje enda mer merkbare. Byens en gang så yrende havneliv mister sin viktigste attraksjon. Opptil 32 ganger i døgnet går det nå en tauferje fra byen. Like ofte kommer det en båt.

Stavanger ble skapt rundt katedralen og langs kaien, som også var første mål for ryfylkingene. Dit kom utvandrerne på vei til Amerika og dit kommer de fortsatt for å arbeide eller gjøre storhandel til jul. Stavanger ville ikke vært Stavanger hvis Ryfylke ikke hadde eksistert, mens Ryfylke hadde vært noe annet hvis Stavanger ikke fantes.

Men alt har sin tid, og allerede i 2020 vil vi få de første indikasjonene på hvilken slagkraft som ligger i et enda tettere bomessig, arbeidsmessig og kulturelt fellesskap de nye tunnelene gir oss. Det er lett å romantisere ferjereisene, men for mange vil den siste turen bare være en lettelse.

Les også

  1. I dag klokka 12 la dei to siste Tau-ferjene i historia ut frå kvar sin kai

  2. – Ryfast gjør vondt i samvittigheten

Publisert:

Ryfast

  1. Ny fase for Ryfast og ny fase for Høgsfjord­sambandet

  2. Ryfast-krangel: Krever 200 millioner fra Vegvesenet

  3. – Målet er å kunne ta betalt i februar

  4. Vegvesenet hevet kontrakten med Tecsidel. Det kan de ikke gjøre, mener det spanske selskapet

  5. Bilfører stoppet i Ryfast – for å sove

  6. – Det virker som om målet er å ta knekken på privat ferje, sier Borgli

  1. Ryfast
  2. Ryfylke
  3. Båt
  4. Strand
  5. Leder