Aftenbladet: Ros til SUS for lokale kontrakter

Leder: Det er svært gledelig at lokale selskaper vinner kontrakter på det nye sykehuset. Slik har det dessverre ikke alltid vært ved store utbygginger.

Publisert: Publisert:

Nytt sykehus gir kontrakter verdt hundrevis av millioner kroner til lokale firma. Et eksempel til etterfølgelse, mener Aftenbladet. Foto: Pål Christensen

  • Leder

Da den nye godsterminalen på Ganddal skulle bygges for 12 år siden, måtte de to lokale anleggsgigantene Risa og TS Maskin slå seg sammen for å bli store nok til å kunne by på jobben. På 2000-tallet forsvant en rekke byggeoppdrag for offshorenæringen til utlandet, noen ganger med dårlige resultater.

Stat og kommuner kjøper inn varer og tjenester for godt over 500 milliarder kroner i året i Norge. Det gjør det offentlige til en uhyre viktig kunde for en rekke bedrifter. Men særlig når store, dyre og krevende prosjekter skal gjennomføres, som for eksempel et nytt sykehus, er det en fare for at disse prestisjeprosjektene kan glippe for leverandørene.

EØS ingen hindring

For det første tilsier EØS-reglene for offentlige anbud og innkjøp at norske leverandører i utgangspunktet konkurrerer på lik linje med alle firmaer i hele EU. Og det offentlige, som alle andre bevisste kunder, skal velge det rimeligste anbudet på ellers like vilkår.

Men det har nok vært en tendens til at vi i Norge har vært mer katolske enn paven, som det heter, i vår tolkning av reglene. Det er for eksempel ikke noe til hinder for å dele opp et stort prosjekt, som sykehuset, i mindre delprosjekter som gjør at lokale selskaper er store nok til å kunne by på dem.

Arbeid for til sammen 8,4 milliarder 2017-kroner har blitt delt opp i over 80 mindre kontrakter. Dette har gjort det mulig for også mindre lokale selskaper å være med i anbudskonkurransene på det nye sykehuset.
Prosjektdirektør Kari Gro Johanson i SUS2023 bekrefter overfor Aftenbladet at den høye andelen lokale leverandører er akkurat hva hun ønsket seg da denne framgangsmåten ble valgt.

Et godt eksempel

Dette er et eksempel til etterfølgelse også for kommende offentlige prosjekter. Rogfast er et eksempel på en utbygging til mangfoldige milliarder kroner hvor lokale selskaper bør få en sjanse til å vise seg skikkelig fram.

En slik tankegang rundt kontrakter er aktiv næringspolitikk. Slik Stortinget på 1970- og 80-tallet la til rette for å bygge opp offshorekompetanse ved verftene langs kysten, kan det offentlige gjennom en bevisst kontraktspraksis spille på lag med norsk næringsliv, uten å komme i konflikt med våre internasjonale forpliktelser.

Det viser seg nemlig oftest at det lønner seg å kjøpe lokalt.

Publisert: