Ikke rør fridagene våre!

LEDER: Noen har fått det for seg at Norge er et land med altfor mange fridager, mens andre mener vi har for mye fri rundt påske og pinse. Ingen av delene stemmer helt.

Mange drar på hytta, men noen bruker fortsatt påsken for må holde religiøse tradisjoner i hevd. Her fra korsvandringen i Stavanger, langfredag 2016.
  • Leder
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Det er ikke mange andre land som holder seg med fri både skjærtorsdag og 2. påskedag. Kristi himmelfartsdag er heller ikke rød i så mange lands kalendere. Listen over fridager vi har, men ikke mange andre har, er lengre. Det er særlig rundt påske og i mai mange får inntrykk av at vi har så mye mer fri enn andre.

Dette stemmer ikke. Sammenlignet med både USA og andre europeiske land havner vi i nedrykksstriden når det gjelder fridager. Mellom 2. pinsedag og 1. juledag har vi ikke en eneste, mens de fleste andre feirer jomfru Marias opptakelse til himmelen, allehelgensdag, takksigelsesdagen (thanksgiving) eller en annen lokal eller religiøs tradisjon.

I fjor foreslo den profilerte presten Per Anders Nordengen å fjerne dager som skjærtorsdag og 2. pinsedag, fordi de ikke «bør gi folk fri på grunn av et kristent innhold de ikke har et forhold til». Allerede i 2012 havnet daværende Unge Venstre-leder Sveinung Rotevatn i disputt med Aftenbladets spaltist Sven Egil Omdal etter at Unge Venstre hadde foreslått å legge noen av de religiøse fridagene i en pott til fri avbenyttelse på andre tider av året.

Les også

Omdal: «Forslaget er så korttenkt at det ganske sikkert kunne vært fremmet også av andre partier.»

Les også

Rotevatn: «Dei som vil feire 2. pinsedag på våren, kan gjere det; dei som vil feire Jom Kippúr på hausten, kan gjere det; dei som vil ha ein ekstra dag fri før jul, kan gjere det»

Les også

Omdal: «Hvis kravet til offentlige høytidsdager var at de skulle være dager vi alle kan samles om, ble arbeidsåret ganske fritt for pustehull.»

De norske fridagene har ligget fast siden den dansk-norske «Festdagsreduksjonen» i 1770, av Omdal kalt «Helligdagsmassakren». Da forsvant både Helligtrekongersdag, 3. påskedag og flere til. Den sinnssyke kong Christian VIIs livlege Johan Friedrich Struensee, som styrte det meste på den tiden, har noe ufortjent fått ansvaret for reduksjonen, men det var iallfall han som fikk kongen til å signere forordningen.

Det var faktisk kirken selv som stod bak, fordi den ikke syntes borgerne brukte dagen slik de religiøse lederne mente de burde. De ville dessuten kvitte seg med de siste rester av katolisisme og de ønsket høyere produktivitet.

I dag er Norge et land med høy produktivitet og få fridager. Vi trenger fortsatt slike pustehull. Samtidig er vi et godt avkristnet land, der for eksempel avisen VG upåtalt får gi ut «bibel» både om Ole Gunnar Solskjær og ski-VM. Det tar nok litt tid før vi får Arsenal-koranen, men så har vi heller ikke muslimske helligdager i kalenderen.

På noen skoler er påsken blitt til «gul fest», for mange er det en lang skitur og for de fleste er det et fint pustehull. Det bør derfor være uproblematisk å la helligdagene i påsken få være i fred og heller fjerne bestemmelsene om helligdagsfred. La oss derfor beholde påskefridagene, men la folk gjøre hva de vil med dem.

Les også

  1. Leder: På tide å avvikle helligdagsfreden

  2. Skjærtorsdag betyr renselsestorsdag: 30 ting du kanskje bør vite om påsken

  3. DRØSET: Marsipanfuglen er kjent for å legge saftige egg med sjokoladeskall

Publisert:
  1. Påske
  2. Pinse
  3. Leder
  4. Samfunnsøkonomi
  5. Sveinung Rotevatn

Mest lest akkurat nå

  1. Meteorologen: – Pakk ned tram­polinen. Det meldes liten storm

  2. Denne kommunen vurderer å melde over­gang til Roga­land

  3. Mia Gundersen fikk korona - må utsette premieren

  4. Alkohol medvirkende da kvinne ble frifunnet for trafikkuhell

  5. Stadig flere tipser om svart arbeid i Rogaland

  6. Stortinget kan få skatte­smell etter rot med pendler­boligene. Har ikke betalt det de skal