Katastrofe for Bymiljøpakken

LEDER: Legitimiteten til Bymiljøpakken er i spill. I en slik situasjon tar det seg dårlig ut at den øverste ansvarlige advarer mot «heksejakt».

Samferdselssjef Gottfried Heinzerling i Rogaland fylkeskommune har ikke kontroll på økonomien i Bymiljøpakken.
  • Leder
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over to år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Nord-Jæren-pakken, som i dag kalles Bymiljøpakken, skulle gå 800 millioner kroner i pluss når den ble slått sammen med den tidligere pakken som gjaldt på Nord-Jæren. I stedet viser det seg at styringsgruppen arver et underskudd på nesten en halv milliard kroner.

Ordfører i Sola, Tom Henning Slethei (Frp), brukte uttrykket «katastrofe» om tallene som bla lagt fram av samferdselssjef Gottfried Heinzerling onsdag. Alt tyder på at Slethei ikke har tatt munnen for full.

Hele legitimiteten til Bymiljøpakken hviler på at innbyggerne på Nord-Jæren føler seg sikre på at prosjektet har god økonomisk kontroll. Bomringene som har skutt opp i hele regionen skal finansiere sårt tiltrengte løsninger både for bilister og myke trafikanter, og valget høsten 2019 demonstrerte med all tydelighet at tålmodigheten til mange bilister er tynnslitt.

Når det nå viser seg at Bymiljøpakken ikke har hatt økonomisk kontroll i det hele tatt – avstanden mellom det forventede overskuddet og det faktiske underskuddet er på astronomiske 1300 millioner kroner – hvordan skal Rogaland fylkeskommune kunne forvente at velgerne – og politikerne som representerer dem – skal ha tro på kontroll i framtiden?

Det lyder meget rart når samferdselssjefen advarer mor «en heksejakt» og sier at han synes at en granskning av budsjettsprekken er en dårlig idé. Som øverste ansvarlige for gjennomføringen av prosjektene burde Heinzerling åpenbart ha lagt an en mer ydmyk tone.

Vi forventer at et prosjekt som har kommet til de grader ut av økonomisk kontroll, blir gransket, enten formelt gjennom et selvstendig granskingsutvalg, eller ved at styringsgruppa setter krystallklare krav til kontroll- og rapporteringsrutinene framover.

Det er også åpenbart naturlig å vurdere om dagens organisering av Bymiljøpakken er den beste, inkludert å vurdere om ledelsen fortsatt har tillit. Et alternativ kan være å organisere Bymiljøpakken som et uavhengig prosjekt med dedikert ledelse utenfor fylkeskommunen.

Det er fellesskapets midler som skal investeres i prosjektene i Bymiljøpakken, som allerede har fått ordre om å kutte utgifter på 2 milliarder kroner. Det sier seg selv at den nye budsjettsprekken vil føre til ytterligere kutt. Da er det ikke unaturlig at mange bilister spør hva vi egentlig får igjen for bompengene.

Styringsgruppa, der alle ordførerne i regionen deltar, har en stor jobb foran seg. Aftenbladet har støttet tanken bak Bymiljøpakken og Byvekstavtalen, fordi den sikrer statlige belønningsmidler i et spleiselag med fylket, kommunene og bilistene. Det gjør vi fortsatt, men kun hvis prosjektet snarest får kontroll på økonomien.

Publisert: