En risk vi må ta

LEDER: At den norske staten igjen satser store penger på CO2-lagring, er helt riktig.

Fire statsråder la tirsdag fram regjeringens nye klimatiltak. Statsminister Erna Solberg (H), olje- og energiminister Tina Bru (H), klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) og barne og familieminister Kjell ingolf Ropstad (KrF).
  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

For å få mengden CO₂-gass i atmosfæren ned så mye som Parisavtalen krever de neste ti årene, er det ikke nok å kutte utslipp. Store deler av gassen må også fanges og lagres.

I 2006 lanserte Jens Stoltenberg sin "månelanding": Norge skulle bli verdensledende på håndtering av CO2-utslipp. Visjonen var at teknologien skulle være på plass innen sju år. I stedet ble prosjektet skrotet etter sju år.

Nå vil regjeringen Solberg bruke nesten 17 milliarder kroner på å fange, frakte, og så pumpe CO2 ned under havbunnen i Nordsjøen. Håpet er å gi et sterkt bidrag til å nå klimamålene, også internasjonalt, i tillegg til å skape nye arbeidsplasser og ny teknologi.

Økonomien vår er ennå sterk, i år tydeligst demonstrert i de statlige hjelpetiltakene i forbindelse med koronakrisen. Og ingenting bidrar noe i nærheten så mye til den sterke økonomien som oljebransjen. Det er selvsagt derfor både rimelig og fornuftig at akkurat den norske staten satser tungt med penger på CO₂-lagring. Vi har råd til det, og vi er helt nødt til å finne flere måter å tjene gode penger på enn olje.

Prislappen på planene er 25,1 milliarder kroner, og staten tar 16,8 av disse. Resten skal komme fra industrien og andre kilder. Demonstrasjonsprosjektet skal hete «Langskip», og skal vise både Europa og verden hvordan dette skal gjøres. Intet mindre. I første omgang skal CO₂ fanges fra Norcems sementfabrikk i Brevik, deretter fra Fortum Oslo Varmes energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud, hvis de selv klarer å finne 3, 8 milliarder kroner. Transport og lagring er det prosjektet Northern Lights som tar seg av. Bak det står selskapene Equinor, Norske Shell og Total E & P Norge. Landanlegget blir i Øygarden kommune, og derfra skal CO2 pumpes til en injeksjonsbrønn på havbunnen, for så å lagres 2660 meter under havnivå. Lagerplass kan selges til Europa, og målet er selvsagt at dette skal gi inntekter i milliardklassen. Men ennå er ikke slik fullskalalagring mulig uten statlig støtte. Teknologien må utvikles, og andre land må være villige til å følge etter og ta den i bruk.

Prosjektet kan gi 1500–3000 årsverk i anleggsfasen, og rundt 170 arbeidsplasser når det er i drift. Første injeksjon kan skje i 2024.

Mye er usikkert, med andre ord, og arbeidsplassene foreløpig ganske få. Det er likevel helt riktig at staten satser store penger på dette. For klimaets del må mengden CO₂ ned, vi har råd til å satse, vi har kunnskap om å jobbe under havbunnen, og vi trenger nye arbeidsplasser på nye felt.

Les også

  1. Slik vil Tina Bru skrive klima­historie i norsk industri

  2. Vil realisere CO2-fangst ved Norcems sementfabrikk: – Et stort løft

Publisert:
  1. CO2
  2. Karbonfangst
  3. Parisavtalen
  4. Utslipp
  5. Teknologi

Mest lest akkurat nå

  1. – Vi gir deg 100 000 kroner hvis du tar en master

  2. – Akkurat nå ligger strøm­prisen i Sverige og Danmark på 15 øre. Hvordan forklarer dere det? Vi betaler 82 øre

  3. Navnet på omkommet MC-fører i Sandnes frigitt

  4. Eldre kvinne kjørte gjennom gangsti på Stokka

  5. – Dette historieløst, helt lavmål og forferdelig dumt

  6. For Thorbjørn Jagland er politikken personleg, og skurken er Jens Stoltenberg