Langt fram før KrF er samlet

LEDER: Ett år etter det dramatiske veivalgslandsmøtet er KrF fortsatt et splittet parti.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Leder

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Onsdag kom boken til Emil André Erstad om de 36 dramatiske dagene fra daværende partileder Knut Arild Hareide kunngjorde at han ville gå til venstre, til det ekstraordinære landsmøtet sa «høyre om». Erstad var Hareides politiske rådgiver og fulgte dramaet fra innsiden.

Hvis bitterheten er like stor i andre deler av partiet som hos Erstad, så er det veldig langt fram før partiet er i nærheten av å framstå som samlet. Og bitterheten handler både om enkeltpersoners opptreden og prosedyrene i forkant av det dramatiske landsmøtet. For eksempel er det ingen som kommer til å glemme fylkesmøtet i Rogaland, der nesten alle delegatene som ble valgt, tilhørte det blå flertallet. Vinneren tok så å si alt.

Hvilken betydning dette faktisk fikk, bør snart analyseres av folk utenfor de berørte fløyene. Det er for lettvint å si at dersom Rogaland hadde valgt delegater etter forholdstallsmetoden, så hadde det endelige utfallet blitt annerledes. Haugesund og Sandnes hadde jo valgt flertallsmetoden da de sendte sine delegater til det omtalte møtet. Dette påvirket videre både avstemningsmetoder og utfall i de påfølgende fylkesårsmøtene rundt omkring i landet.

Bitterheten ville derfor ikke vært mindre med andre prosedyrer eller et annet utfall på landsmøtet, for den er også politisk betinget. Samtidig kunne ikke partiledelsen ha monopol på å bruke makt. Politikken vil alltid være nådeløs i slike oppgjør.

Etter at bekjennelsesparagrafen for tillitsvalgte forsvant i 2013, kan for øyeblikket knapt Jesus bidra til å samle partiet. Det siste året har bekreftet at det er en nesten uoverkommelig sosialistskepsis blant de tradisjonelle velgerne langs kysten i Sør-Norge. Disse er igjen splittet i viktige spørsmål rundt innvandring og internasjonalisering. Tidligere Vårt Land-redaktør Helge Simonnes har også kommet med KrF-bok i år, og han hevder at Sylvi Listhaug er en verdikriger som har bidratt sterkt i KrF-krigen.

Noen er så skeptiske til innvandring, Europa, EU og EØS at de har valgt det mer ytterliggående Partiet De Kristne.

Les også

Hans Borge var medlem av Fremskrittspartiet i 30 år. Til høsten topper han valglisten til Partiet De Kristne i Stavanger.

På den andre siden har du medlemmer som Erstad, som kom fra den radikale tankesmien Agenda og som ser at det er mye god KrF-politikk å hente i et samarbeid med Ap og Sp.

I rollen som regjeringens snilleste parti har de fått uttelling i verdispørsmål som barnetrygd og tvillingabort. De har også markert seg ørlite i næringspolitikken, men i sentrale spørsmål som distriktspolitikk, helse og omsorg er de lite synlige. Og de har overlatt til Venstre og Abid Raja å ta oppgjørene med Frp. KrF finner kort og godt ikke seg selv.