Mastersyken er usunn
AFTENBLADET MENER: For mange arbeidsgivere krever for høye kvalifikasjoner. Det fører til at vi som samfunn ikke utdanner unge til de yrkene vi egentlig trenger.
LederNylig skrev fagtidsskriftet Khrono at når universitetene lyser ut stillinger som kontorjobber, krever de at søkerne skal ha en mastergrad i «hva som helst».
En master gjør deg ikke nødvendigvis bedre stilt til å utføre oppgavene i disse stillingene, sa Henrik Dalstø, som selv har to mastergrader. Han mener at en del av de som ansettes i disse stillingene, ender med å være overkvalifiserte.
«Ofte er det ingen tungtveiende grunner, ut fra jobbinnholdet som sådan, til at lista skal legges på masternivå», sa Steinar Thunestvedt, administrasjonssjef ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier ved Universitetet i Bergen (UiB).
Det åpner igjen for å diskutere det mange kaller «mastersyken», troen på at høyest mulig utdanning er det beste uansett.
Er det for mange i dette landet som egentlig er overkvalifisert for arbeidsmarkedet, og utdanner vi folk feil hvis vi tenker på hva samfunnet egentlig trenger?
I 2020 ble det fullført 54.000 utdanninger ved norske universiteter og høgskoler. 59 prosent av disse var bachelorutdanninger, og 27 prosent var masterutdanninger, ifølge SSB.
Ifølge Kandidatundersøkelsen fra 2022, er det klart mest overutdanning blant humanistene. 40,5 prosent av disse svarte at de har et arbeid som ikke krever masterutdanning.
Rødt-politiker Mímir Kristjánsson sa til Khrono at han tror mange føler seg presset til å ta høyere utdanning i dagens samfunn. Han mener vi har glemt at det meste av læring skjer i arbeidslivet.
Det vi trenger framover er først og fremst at mange flere tar mer praktisk rettede utdanninger, som lærere, håndverkere og ikke minst helsearbeidere.
I 2019 var det 314.657 personer som jobbet med helse og omsorg i Norge. Avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn, antar SSB at dette vil måtte øke til et sted mellom 500.000 og over 1 million innen 2060.
Kravene for mange stillinger har blitt for høye, og mange av kravene står ikke i samsvar med det jobben innebærer. Det blir også ganske meningsløst for samfunnet hvis målet er å ta en mastergrad «i hva som helst» bare for å få en jobb.
Det er også kostbart for samfunnet når unge mennesker bruker mange år på å ta en utdannelse de egentlig ikke trenger før de kan begynne å jobbe.
