Lønnsproblemer på Stortinget

AFTENBLADET MENER: Det skal være plass til alle, fra alle samfunnslag, på Stortinget. Samtidig kan det være problematisk å øke lønnen akkurat nå.

Stortinget vedtar hvert år sin egen lønn, etter forslag fra godtgjørelsesutvalget.
  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

Onsdag denne uken møttes presidentskapet på Stortinget for å diskutere hva de ville gjøre med lønnen til de 169 stortingspolitikerne.

Der sa de enstemmig nei til lønnsøkning. Men om den skal fryses eller kuttes, ble de ikke enige om. Egentlig skulle dette ha blitt avklart før jul, men Høyre, Sp og Frp ba om utsettelse av saken. Nå er saken utsatt igjen.

Det er Stortinget selv som avgjør spørsmålet om lønn, etter forslag fra godtgjørelsesutvalget. Dette utvalget består ikke av stortingspolitikere, og forslaget til lønn baseres blant annet på lønnsveksten ellers i samfunnet.

Det er presidentskapet på Stortinget som kommer med en innstilling til Stortinget om godtgjørelsene, basert på forslaget fra det eksterne utvalget.

Les også

Nye lover og regler for 2022: Dette betyr det for din økonomi

Lønnsfrys

I fjor besluttet Stortinget fryse godtgjørelsene på grunn av koronapandemien. Av partiene som sitter i presidentskapet har Ap gått inn for lønnsfrys også for 2020 og 2021. SV gikk inn for et lønnskutt.

Mens Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet er åpne for å bevilge seg selv en lønnsøkning for 2021, samtidig som de ikke ønsker at politikerne skal ta igjen etterslepet fra 2020. De har bedt om at utvalget må komme med en ny innstilling etter lønnsoppgjøret for i år.

Godtgjørelsen for stortingsrepresentanter har vært 987.997 kroner siden 1. mai 2019. Men hvis forslaget fra godtgjørelsesutvalget hadde gått gjennom, ville den passert den magiske milliongrensen for første gang.

SVs representant i presidentskapet, Ingrid Fiskaa, sa til NRK at hun mener en lønnsøkning vil føre til at avstanden øker mellom folkevalgte og folket.

I et innlegg i TV2, skriver Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant fra Rødt, at «resultatet av for høy lønn er at vi får dårligere politiske beslutninger for det store flertallet».

Dette er å dra det litt for langt.

Les også

Dette skjedde da Norge stengte ned igjen: Innrømmer usikkerhet rundt effekten av skjenkestopp

Balansegang

Det er en vanskelig balansegang. Det er viktig at vi får en skikkelig gjennomgang av ordningene og at Stortinget klarer å sikre at disse ikke kan misbrukes.

Det som gjør saken problematisk denne gangen er nettopp denne tilliten, basert på avsløringene knyttet til pendlerboliger og etterlønn, samt sakene om juks med reiseregninger.

For dersom tilliten er lav, kan dette føre til problemer med rekruttering til politikken.

Men det er samtidig viktig for demokratiet at vi har stortingspolitikere fra alle mulige samfunnslag. Og da er det viktig at vi sikrer at både ordningene og godtgjørelsen er såpass gode at de politiske partiene klarer å rekruttere disse.

Derfor er det viktig at også stortingslønningene følger de vanlige lønnsveksten i samfunnet.

Les også

  1. Med Frps forslag har poli­tike­rne sjansen til å stoppe elek­trifise­ringen av sokkelen. Den sjansen bør de gripe

  2. «Idiotene er i strømsjokk. For mange er oppvarming av hus nær en menneskerett. De vil ikke betale 8,50 per kilowatt»

Publisert:
  1. Lønn
  2. Lønnsoppgjør
  3. Stortinget
  4. Ingrid Fiskaa
  5. Mímir Kristjánsson

Mest lest akkurat nå

  1. Stor aktør legger ned butikken på Norwegian Outlet på Ålgård

  2. Fortsatt fastlåst mellom Kvia AS og Eigersund før de møtes i retten mandag

  3. – Så har nok en stemme fra barn­dommen stilnet

  4. Gjør helomvending - går over til booking

  5. Kultursjef: – Smitte­tiltakene gir ikke mening

  6. – Vanskelig å holde oppe motivasjonen når man øver uten mål og mening