Hovedstaden vår

AFTENBLADET MENER: Når Norges hovedstad omsider skal bygge et nytt regjeringskvartal, er det en sak for hele landet.

Høyblokken i regjeringskvartalet, dagen etter terroranslaget i 2011. Nå skal det bygges et nytt kvartal rundt denne blokken. Foto: Tommy Ellingsen

  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

Snart ti år etter de forferdelige terroraksjonene mot Norge 22. juli 2011, er endelig de nødvendige vedtakene gjort. Byggingen kan starte. Så å si alle departementer, samt Statsministerens kontor, skal samles i og rundt høyblokken som ble utsatt for terroristens sprengladning.

At landet ikke ble destabilisert eller satt ut av spill da regjeringskontorene ble ødelagt, tjener oss til stor ære. Det fantes mennesker og mekanismer som i løpet av få timer fant nødløsninger. Løsninger som er blitt mer eller mindre permanente.

Det har stort sett vært enighet både om at de fleste funksjoner skal være samlet, at de bør ligge sentralt i hovedstaden og at sikkerheten må bli betydelig bedre enn den var i 2011, da det var mulig for hvem som helst å parkere helt inntil bygget der Statsministerens kontor lå på toppen.

Bakteppet er også den knusende rapporten fra Gjørv-kommisjonen. I tillegg er det bare to år siden Stortinget vedtok at såkalt daddelvedtak mot regjeringens arbeid med objektsikring. Foranledningen var Riksrevisjonens kritikk av manglende oppfølging på objektsikringsområdet. Et daddelvedtak er stoppestedet før mistillit mot regjeringen.

Les også

Ap: - Bare mistillit skiller KrF og Ap på terrorsikring

Les også

Statsministeren tar selvkritikk på informasjon om terrorsikring

Les også

Den farlige lydigheten

Så skulle vi tro at alt var klart for å begynne på det som først og fremst kommer framtidige regjeringer til gode. Byggingen vil ta så lang tid at det er temmelig urealistisk at særlig mange av dagens statsråder vil flytte inn i det nye kvartalet. Dette er altså ikke noe de iverksetter for egen del.

Men nå bobler det over av bekymringer, både fra opposisjonen på Stortinget og ikke minst Oslo kommune selv. Først og fremst er det den ekstremt høye prisen, 36 milliarder kroner, som skaper bekymring. Dernest er det uro rundt spørsmålet om det er lurt å bygge en slags festning midt i Oslo sentrum.

Selvfølgelig må det være debatt rundt dette. Selv om regjeringskvartalet heller ikke i tidligere tider har bidratt til et sydende liv i Oslo sentrum, er det viktig at resultatet ikke blir at Oslo vil framstå som en lukket by. Det er viktig at kultur- og samferdselsministeren - og kollegene deres - fortsatt skal kunne rusle fra kontorene sine til Stortinget og at velgerne skal kunne runde hushjørnene til sentralmakten.

Og selvfølgelig må vi følge med på pengebruken. Kostnaden er astronomisk og det må være kontroll med dette hele tiden.

Samtidig er dette mer enn en lokal reguleringssak. Oslo er hovedstaden vår. Regjeringen ble i 2011 angrepet av en bombemann. Etter hvert er også de digitale truslene blitt både tydelige og skremmende. Svaret på dette er ikke en distrikts-/periferidebatt eller en vanlig byutviklingsdebatt. Svaret må heller være at hele landet slår ring om Oslo som hovedstad og dermed også gir statsapparatet de arbeidsforholdene som er nødvendige de neste generasjonene. Derfor må byggingen komme i gang nå.

Les også

  1. 77 mennesker ble revet fra oss i 22. juli-angrepene. Slik blir de husket.

Publisert:
  1. 22. juli
  2. Norge
  3. Oslo kommune
  4. Regjeringskvartalet

Mest lest akkurat nå

  1. Over natten ble denne grusbanen til en perfekt isflate. Hvem som har laget den er et mysterium

  2. Folkehelse­instituttet bommet kraftig på smitte­tall i julen

  3. Ber folk slutte med «smitte-shaming»: - Gapestokken ble faktisk avskaffet for mange år siden i Norge

  4. Mann døde etter å ha fått tre over seg i Gyland

  5. Havarert traktor skapte køer i Brekko

  6. Sola vurderer å trekke seg fra lokalt sam­arbeid hvis skjenke­stoppen videre­føres lokalt