Kinas siste maktdemonstrasjon

LEDER: Også Kinas maktposisjonering i India er noe vi skal være svært bekymret for.

Medlemmer at Den tibetanske ungdomskongressen brenner varer laget i Kina under en demonstrasjon i Dharmsala i India. Foto: Ashwini Bhatia / AP

  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

I juni ble 20 indiske soldater drept i et sammenstøt med kinesiske tropper i grenseområdet høyt i Himalaya mellom de to landene. Det var det mest voldelige sammenstøtet mellom de to atommaktene på flere tiår. Konflikten innebar ikke engang bruk av våpen.

Sammenstøtet var et resultat av økende spenning i området de siste månedene, etter årevis med uenigheter. Samtidig som verden er opptatt av å bekjempe koronaviruset, er lederne i de to landene opptatt av å vise hvem som er sterkest.

Konflikten strekker seg tilbake til rundt 1914. Da samlet representanter fra Storbritannia, Kina og Tibet seg i Simla, som i dag ligger i India. Der skulle de forhandle fram en avtale som skulle bestemme Tibets status og fastsette grensen mellom Kina og det som dengang var det britiske India.

Kina nektet å signere en avtale som innebar at Tibet ble en uavhengig nasjon. Men britene signerte denne avtalen, som ble hetende McMahon-linjen, etter Henry McMahan som foreslo grensen.

India mener fremdeles dette er den offisielle grensen mellom Kina og India. Noe Kina aldri har godtatt. Konflikten eskalerte på 1950-tallet og har blusset opp innimellom i tiårene som fulgte. Det har vært flere mislykkede forsøk på fredsforhandlinger siden.

Kina blir også anklaget for å bruke grensekonflikten til å prøve vinne tilbake andre områder i India som ligger et godt stykke fra den omstridte grensen.

«Vi kan ikke miste en eneste centimeter av territoriet våre forfedre forlot,» sa den kinesiske presidenten Xi Jinping til daværende forsvarsminister i USA James Mattis i 2018.

De to landene ble enige om en våpenhvile i forrige uke, men konflikten kan blusse opp igjen når som helst og destabilisere hele regionen.

Konflikten handler mer om bare en grensekrangel. Det handler om hvem som skal ha makt og innflytelse i Sør-Asia.

Dette passer også inn i den nye aggressive utenrikspolitikken fra Kina, ofte representert ved det mange kaller «Wolf Warrior»-diplomati. Uttrykket stammer fra en serie kinesiske patriotiske actionfilmer, og innebærer aggressive angrep fra kinesiske makthavere på andre lands myndigheter på Twitter.

Sett i sammenheng med Kinas nye sikkerhetslover i Hongkong, er det verdt å merke seg landets økende maktutøvelse også her. Også denne maktposisjoneringen er noe vi skal være svært bekymret for.

Publisert:
  1. Utenrikspolitikk
  2. Konflikt
  3. Kina
  4. Tibet
  5. India

Mest lest akkurat nå

  1. Bent Høie har en tydelig beskjed til russen på Nord-Jæren

  2. 19 nye smittede på Nord-Jæren

  3. Åtte skutt og drept på russisk skole – kun én angriper

  4. Anne Berit (33) og fami­lien sparer 4000 kroner i måneden på mat. Her er hennes tips

  5. Ikke flertall for medisin­utdanning i Stavanger

  6. Het budkamp om hytte ved Hellestøstranden