Flere regioner ryker

LEDER: Rogaland sa nei til å bli med i storfylket Vestland. Flere var for
reformen. Også Aftenbladet så i perioder med velvilje på sammenslåingen. Nå må vi vel alle si at det var best at det gikk som det gikk.

Regionreformen har utløst en motstand mot de nye regionene som sannsynligvis fører med seg nye problemer.
Publisert: Publisert:
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Da forhandlingene foregikk i 2016 var det tanken at både Møre og Romsdal og Rogaland skulle inn i vestlandsregionen sammen med Hordaland og Sogn og Fjordane. Men både mørefylket og Rogaland vendte tommelen ned.

Hovedgrunnen var at det ikke var vist vilje fra Regjeringen Solberg til å
overføre makt og økonomi til de nye regionene. En viss kompensasjon for å slå seg sammen var ikke tilstrekkelig. Det virket som om størrelsen i seg selv var målet, ikke en reform med sikte på å flytte makt fra det sentrale regjeringsapparatet og ut til store regioner.

Nå ser vi hvordan reformen har gått. Troms og Finnmark vil splittes opp. Det samme vil Buskerud, Akershus og Østfold, mens også Telemark og Vestfold leker med det samme. Grunnen er rett og slett at det oppleves udemokratisk og ulogisk for mange av innbyggerne.

I tillegg sitter administrasjonen først og fremst med en forvaltningsenhet som er uoversiktlig, krevende å holde sammen, og med store avstander både fysisk og mentalt mellom byene og de ytterste bygdene.

De fleste har for lengst karakterisert kommune- og regionreformen noen få år tilbake som mislykket. Når det nå ligger an til oppløsning for noen, dukker det opp et nytt problem: Alta med både sykehus og høgskole, flere sentrale funksjoner og et godt næringsliv, vil ikke tilbake til Finnmark.

Alta vil søke seg til Troms når det nye fylket deles i to igjen. Med en fylkesadministrasjon i Vadsø og en evig rivalisering med Hammerfest om hvem som er viktigst i Finnmark, ser Alta seg mer tjent med et
samarbeid videre mot Tromsø og med et bredere kontaktnett den veien.

Resultatet vil i så fall være et svekket Finnmark, stort i areal men med spredt bosetting og lavt og synkende folketall. Andre kommuner tenker nå også lignende tanker rundt oppløsningen av de andre sammenslåtte regionene.

Og mange med god grunn. Slike justeringer bør kunne skje, nå og i
framtida, etter grundig vurdering. Vi tipper det tar lang tid før noen forsøker seg på ny med en omfattende kommune- og regionreform i Norge. Det hele framstår i ettertid som et særdeles kostbart eksperiment der prisen ble ekstra høy på grunn av dårlig politisk håndverk.

Publisert: