Politikernes oljeansvar
AFTENBLADET MENER: Når regjeringen beholder oljeskattepakken, hviler det et ekstra ansvar på politikerne når de skal godkjenne prosjektene.
LederOljeskattepakken er anslått å koste staten rundt 10 milliarder kroner over tid. I revidert statsbudsjett, som ble lagt fram forrige uke, ble det klart at denne får gå sin gang. Selv om pandemien er over og pengene omtrent flommer over for oljeselskapene.
Denne pakken gir umiddelbar avskrivning og økt friinntekt for alle prosjekter. Men da må selskapene vedta en plan for utbygging og drift innen slutten av året. Og denne må bli godkjent av myndighetene innen slutten av 2023.
Intensjonen om å gi oljebransjen skattefordeler for å holde aktiviteten oppe, var en fin tanke i en pandemi som rammet oljebransjen dobbelt opp.
Sjenerøs pakke
Da Solberg-regjeringen kom med forslaget om en oljeskattepakke våren 2020, var ikke Ap, Frp og Sp fornøyd med denne. De presset gjennom en pakke som til og med enkelte i oljeindustrien mente var for sjenerøs.
Og nå møter regjeringspartiene Ap og Sp seg selv i døren. Blant andre AUF-leder Astrid Hoem har pekt på at det nå bankes gjennom prosjekter som ellers ikke nødvendigvis ville vært lønnsomme.
Ett eksempel er Equinors Wisting-prosjekt, som før oljeskattepakken kom ikke ble sett på som lønnsomt, men som med oljeskattepakken blir det likevel. Nå haster det for selskapet å få levert inn utbyggingsplanen før fristen.
Konsekvensutredningen for feltet ble sendt på høring 1. februar.
Svært kritisk
Miljødirektoratet er en av dem som har levert en svært kritisk høringsuttalelse til denne konsekvensutredningen.
De mener at det kunnskapsgrunnlaget Equinor så langt har presentert gjør at prosjektet ikke er modent for godkjennelse. Blant annet fordi konsekvensutredningen ikke inneholder et grunnlag for å gjøre en balansert vurdering av den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i prosjektet. Og at verken utredningsplikten på miljø er oppfylt eller at det er gjort godt nok arbeid rundt oljevernberedskap.
Klimaomstillingsutvalget pekte i 2020 på at staten og oljeselskapene ikke nødvendigvis vil ha sammenfallende interesser i årene som kommer, og at sektoren trolig vil fortsette lenger enn det er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Stille krav
Med oljeskattepakken risikerer vi å bruke skattepenger til å finansiere potensielt samfunnsøkonomiske tapsprosjekter med betydelig miljø- og klimarisiko.
Så når først regjeringen velger å videreføre denne for å sikre næringen forutsigbarhet, bør det samtidig stilles svært strenge krav før disse prosjektene blir godkjent. Og alle uttalelser fra faginstanser bør bli tatt på alvor.
Det er til syvende og sist politikerne som skal ta stilling til om utbyggingsplanen godkjennes eller ikke. Dette ansvaret må de ta på alvor.
