Noen må gå

AFTENBLADET MENER: Flyplasskaos, passtrøbbel og vaksineregler gir hodebry for reiselystne denne sommeren. Dette er en påminnelse om at systemene vi tar for gitt, egentlig er sårbare.

Sjelden er klisjeen «alt henger sammen med alt» mer passende enn når vi snakker om internasjonal luftfart. Som de fleste reisende vil ha erfart, kan en streik i Milano eller et ødelagt bagasjebånd i London raskt få følger helt andre steder.

Flyene, og personene som bemanner dem, er del av et avansert, høyteknologisk nettverk, der marginene for feil er små. Og plutselig er et fly fra Stavanger kansellert, selv om lufthavnen på Sola fungerer som den skal.

De siste ukene har norske og utenlandske medier vært fulle av historier og advarsler som bunner i det samme, nemlig at sommerens ferieplaner for mange av oss vil inneholde et nokså uønsket element av spenning: Vil flyet i det hele tatt gå? Blir det uendelige køer? Får vi fornyet passet i tide? Går det an å reise uten pass?

Problemene ved mange av de store flyplassene i Europa, som Schiphol utenfor Amsterdam eller Gatwick utenfor London, er i stor grad et direkte resultat av to år med globale reiserestriksjoner på grunn av koronapandemien. Over 40 flyselskaper i verden har gått konkurs de siste to årene.

Tusenvis av ansatte på flyplassene har blitt permittert eller har sluttet i jobben under pandemien, og nå sliter flyplassene med å få ansatt folk til bagasjehåndtering, sikkerhetskontroll og mange andre viktige jobber.

Passproblemene skyldes faktisk en variant av det samme. Her er det teknisk feil på utstyr hos den franske leverandøren, kombinert med mangel på spesialpapir og andre ingredienser til passene som visstnok er problemet. Varemangel, og påfølgende prisstigning, er nå et globalt fenomen – som også kan føres tilbake til pandemien.

Å ikke få reise på ferie til utlandet er et typisk i-landsproblem, vil noen si. Og det er jo på sett og vis riktig. Men etter pandemien har det nok bygget seg opp en utferdstrang hos noen hver.

Lærdommen av disse problemene er at sårbarheten i moderne, globaliserte samfunn nok er større enn mange liker å tenke på. Vi er avhengige av lange kjeder av leverandører og avansert teknologi for at modellen skal fungere. Tenk bare på hva som skjedde da et gigantisk lasteskip satte seg fast og sperret Suezkanalen i en uke. Bedrifter over hele verden ble rammet.

Denne sårbarheten ved moderne samfunn må derfor møtes med beredskap. Enten det er snakk om beredskapslager av mat eller medisiner, eller det er snakk om beredskap for å finne alternative løsninger. Når ikke alle kan fly, betyr jo det at noen må gå. For eksempel på fjelltur. I Norge. Det er fint, det også.