Politiske nakkegrep

AFTENBLADET MENER: Kunnskapsministeren syns for mange tar eksamen som privatister. Ja vel?

Tall fra kunnskapsdepartementet viser at 41.856 tok eksamen som privatister i 2020. I 2009 var tallet 24.313.
Publisert: Publisert:
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) mener noen kjøper seg til bedre karakterer, for å komme inn på den utdanningen de vil. Det gjelder de som tar opp igjen fag - eller rett og slett tar fag - fra videregående skole, og får hjelp til det gjennom private tilbud. Slike tilbud kan være alt fra undervisning i et enkelt fag, til pakketilbud for alle fag du trenger for å komme inn på en spesiell utdanning. Pakkene kan koste opp mot 70 000 kroner. Eksamen er lik for alle privatister, det sørger fylkeskommunene for.

Det aller beste med samfunnet vårt er at mulighetene dine ikke bare henger sammen med hvem foreldrene dine er. Det er ikke slik at du bare arver sosial og økonomisk status, uansett hva denne måtte være, og uansett hvor gjerne du skulle ønske deg noe annet. Det finnes muligheter til å velge en annen vei, til å bli det du vil og den du vil. Det er ikke alltid lett, og det er ikke perfekt. Men det går.

Det er selvsagt dette Brenna vil verne om. Men hun står i fare for å skrive seg inn i en tradisjon som i stedet tar nakkegrep på slike muligheter. For når det handler om skole- og utdanningspolitikk, synes politikere av alle farger å være overbevist om at ingenting er bedre enn at akkurat de tar skikkelig grep på alt og alle som beveger seg i feltet, så alle velger akkurat sånn som de sittende politikerne mener er best. Og alle må for all del holde seg innenfor skolesystemet. Det har gitt oss en svært smal skole, og en nesten religiøs tro på at det ikke finnes noen vei inn i voksenlivet uten gjennom enormt mange år med skolegang på riktig måte.

Solberg-regjeringen, på sin side, tok nakkegrep på alle fylkene i landet, og tvang alle til å innføre såkalt fritt skolevalg - ingen lokale forskjeller skulle kunne true den friheten. Og noe av det siste de gjorde, var å foreslå at de som ikke fikser videregående skole, bør holdes inne i systemet enda lenger.

Og nå? Det er ikke bombesikkert at privatist-tilbudene bare skaper større klasseskiller, selv om det er penger involvert. Det kan også skape flere muligheter. Det er for det første mulig å få støtte gjennom lånekassen til å ta fag privat. Det er mulig å ta det på kortere tid, på kveldstid, eller i helger, og ellers jobbe. Det er mulig å studere på egen hånd også. For folk som ikke visste hva de ville på videregående, for de som litt senere ser en mulighet, for de som fikser bedre å sitte for seg selv enn i et offentlig klasserom, er ordningene med privatist-eksamen med på å viske ut skiller den offentlige skolen ikke klarte. Ikke ta nakkegrep på dem. Selv om det er i beste mening.

Publisert: