Demokratier i forfall

LEDER: Over hele verden synker tiltroen til demokratiet som styreform. Det gir grunn til alvorlige bekymringer.

Publisert: Publisert:

Brasils president Bolsonaro med sin kollega Trump fra USA. I begge disse store landene er tiltroen til demokrati som styreform synkende. Dette er sterkt urovekkende, skriver Aftenbladet. Foto: Kevin Lamarque / X00157

  • Leder
  1. Leserne mener

Midt på 1990-tallet var flertallet av innbyggerne i verdens demokratiske land fornøyd med hvordan landet deres fungerte. Trenden var global. I løpet av de etterfølgende 25 årene har tiltroen til demokratiet forvitret. I dag er det samlet sett flere (57,5 prosent) som er misfornøyd med styresettet.

Nedgangen merkes over alt. Store og folkerike demokratier som USA, Nigeria, Brasil og Mexico, Storbritannia og Sør-Afrika er alle rammet av tillitssvikt mellom innbyggerne og myndighetene, viser en stor studie i regi av Cambridge-universitetet, publisert i januar.

Faktisk utgjør Norge og Danmark, sammen med andre små og velstående land som Sveits, Nederland og Luxemburg, noen sjeldne unntak fra denne regelen. I Norge har faktisk tiltroen til myndighetene og styreformen aldri vært høyere enn den er nå. Under 25 prosent av innbyggerne i Norge uttrykker å være misfornøyd.

Denne antidemokratiske tendensen kan bidra til å forklare mange fenomener. President Donald Trumps mange angrep på demokratiet og hans åpenlyse flørt med diktatoriske herskere bekymrer ikke velgerne hans, tilsynelatende. I Brasil drev president Jair Bolsonaro valgkamp på nostalgi for de gode tidene under militærdiktaturet. I Ungarn demonterer statsminister Viktor Orbán de uavhengige domstolene, til folkets jubel. Eksemplene er mange, og de er skremmende.

Men hva skyldes den økende mistroen til demokratiet? Vi tviler på at det finnes én årsak. Men det går an å peke på noe av det som har gått galt.

Den globaliserte kapitalismen har ført til raskt økende økonomisk ulikhet, og har påført arbeiderklassen i mange vestlige demokratier store belastninger. Jobber og muligheter har forsvunnet til lavkostland, samtidig som økt arbeidsinnvandring har holdt lokale lønninger nede.

Korrupsjon bidrar også til å berike de få i forhold til de mange, samtidig som korrupsjon utraderer tilliten mellom innbyggerne og myndighetene. Land som Hellas og Sør-Afrika er gode eksempler på dette.

Mediekrisen som ble utløst av spredningen av internett har ført til underskudd på informasjon og underskudd på et kritisk korrektiv til myndighetenes virkelighetsbeskrivelse. Dermed får også konspirasjonsteorier grobunn.

Klimakrisen og de mislykkede forsøkene på å få til meningsfulle, globale utslippskutt har også bidratt, særlig – og meget bekymringsfullt – blant yngre innbyggere.

Rapporten er dyster lesning, men den kan forhåpentlig være en vekker for dem som tar demokratiet for gitt. Det er det nemlig ikke. Det må forsvares hver dag, fordi det ikke finnes bedre alternativer. Det har historien vist oss.

Publisert: