Stortingsaktivisme i grenseland

LEDER: Stortingsflertallet spiller for tiden en aktiv rolle overfor regjeringen. Noen kaller den regelrett aktivistisk.

Erna Solberg (H) og Kjell Ingolf Ropstad utsettes for stadig mer aktivisme fra Stortingets side. Ropstad er vel kjent med dette fra sin egen tid i opposisjon.
  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Forrige ukes utspill fra de nye flertallskameratene Ap, SV, Sp og Frp om å skrinlegge planene om å redusere antall tingretter, er det klareste eksempelet på det siste. Etter lang utredning og påfølgende justering av forslaget fra regjeringens side, gikk disse partiene hen og sa at dette ville de ikke ha noe av. Dermed ser det ut til at den gamle domstolstrukturen skal bestå, uten at det ligger an til normal behandling og diskusjon i Stortinget.

Aftenbladet har flere ganger omtalt domstolstrukturen her i regionen og anbefalt endringer. Det samme har domstolene selv. Hvem som mener hva i denne saken er likevel ikke det overordnede i denne diskusjonen. At det er Stortinget som til slutt må bestemme dette, er også selvsagt.

Les også

– Rettssikkerhet kan ikke måles i antall kilometer

Les også

En ny, samlet tingrett gir bedre rettssikkerhet

Det er likevel mange måter å bestemme på. Denne form for bestemmelse kalles ofte stortingsregjereri. Med det menes at Stortinget er høyt og lavt og legger seg oppi saker som i utgangspunktet tilhører den utøvende makt, regjeringen. Det kan også være problematisk når de slipper seg ned fra en overordnet lovgiver-, kontroll- og bevilgningsfunksjon til å bli detaljstyrende, uten det saksforberedende apparatet forvaltningen representerer.

Dette er ikke noe nytt, men blir særlig framtredende når Stortinget skal forholde seg til en mindretallsregjering. Stemningsskiftet denne gangen skjedde altså omtrent samtidig med at Frp gikk ut av Erna Solbergs kabinett og omgjorde flertallsregjeringen til en mindretallsregjering. Vi skal heller ikke så mange år tilbake for å finne eksempler på at dagens regjeringspartnere KrF og Venstre opptrådte på samme måte. KrF var for eksempel både med på å stoppe behandlingen av utredningen som skulle rydde opp i uklarhetene med søndagshandel og de var med da Stortinget påla regjeringen å endre forskriften om inflasjonsmål i 2018.

Igjen: Stortinget kan gjøre hva de vil. Noen ganger fører det dessuten til at vi får løsninger som er bedre enn det regjeringen står for. Likevel svekker arbeidsmetoden forutsigbarheten som kjennetegner det norske samfunnet og norsk politikk. Vi har for eksempel stor sans for de endringene i bioteknologilovgivningen som opposisjonen vil presse gjennom i tirsdagens stortingsmøte, men hadde helst sett at de eventuelle endringene skjedde med tradisjonell, grundig saksforberedelse og utredning.

Hver for seg er ikke disse sakene veldig store, men hvis vi legger til Stortingets pussige retur av regjeringens langtidsplan for Forsvaret og hvordan Norge skal stille seg overfor de sårbare barna i Moria-leiren (også det skal behandles i Stortinget tirsdag), så blir sakene til sammen en veldig belastning for regjeringen. Den kan tåle noen nederlag, men ikke at den ene prestisjesaken etter den andre smuldrer opp. Det må også opposisjonen være klar over.

Les også

  1. KrF fikk gjennomslag for krav om full sal på Stortinget når bioteknologiloven behandles

  2. Beredskapsuro for Heimevernet – Madlaleiren styrkes

  3. Lite å klage på for Forsvaret

Publisert:
  1. Stortinget
  2. Langtidsplan
  3. Søndagshandel
  4. Forsvaret
  5. Bioteknologi

Mest lest akkurat nå

  1. For 30 år siden skremte denne gjengen vannet av foreldre og rektorer i Sandnes

  2. Slik så det ut ved Vålandstårnet i kveld

  3. Avhørte vitner kan ha husket feil

  4. Kommuuuuuuuuuuuuunen!

  5. Bygget Norges billigste sykkel- og gangsti, helt uten byråkrati

  6. Stor test av 15 brød: To får toppkarakter