Overvåking over grensen

AFTENBLADET MENER: Overvåking av vanlige folk kan true friheten vår. Selv om det skjer i det godes tjeneste.

Leder

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Hva du skrev i den messenger-tråden om håndballcupen. Hva du mente hos hvem på Facebook eller Twitter, hvem du satt ved siden av på flyet til Amsterdam, hvor du var på hvilken dag og tid da du tok det bildet du la ut på Instagram, hvilken mobil du tok det med. Hvor du har vært, nesten til enhver tid. Alt dette kan myndighetene få vite, overvåke og lagre.

Det siste er at Politiets sikkerhetstjeneste, PST, snart kan få lov til å overvåke alt som ligger på det åpne internettet.

PST trenger utvidede muligheter, ifølge justisminister Emilie Enger Mehl (Sp), fordi Norge kan stå overfor nye typer trusler som sikkerhetstjenesten må kunne være i stand til å forutse, for å ivareta sikkerheten vår.

Flertallet i justiskomiteen på Stortinget støtter forslaget regjeringen derfor har lagt fram, for Høyre vil gå sammen med regjeringspartiene. Mens mindretallet i komiteen, den noe uvante alliansen av Frp, Venstre og SV, er kritiske.

-Dette er et skritt i retning av en politistat, sier leder av justiskomiteen, Per-Willy Amundsen (Frp) til Bergens Tidende.

Nå har mange av oss for lengst innsett at vi legger igjen spor digitalt hele tiden. Diskuterte du mulige ferieplaner via mobilen din, på et eller annet vis, ser du snart feeden din fylles opp av ulike tilbud til steder du nevnte eller fra sider du var inne på.

Og den irriterende greia med at ulike aktører tror at en jobbreise til Ålesund betyr at det ikke er noe du heller vil hver eneste helg framover enn å reise til Ålesund, er først og fremst det – irriterende.

PST er noe annet. De har politimyndighet. De har maktmonopol. Og det er grunnleggende viktig at overvåkingen deres ikke fører til at vi begrenser våre egne ytringer og bevegelser. At ikke myndighetene følger så tett med på alt vi sier og gjør at vi begynner å tilpasse oss. Da er vi over i politistaten. Der de som overvåker, alene definerer hva som trengs og hva som er å stå på det godes side.

Veien til helvete er som kjent brolagt med gode hensikter. Og veien til en politistat kan gå gjennom ønsket om å beskytte frie borgere.

For det finnes en grense et sted, der overvåkingen truer friheten vår.

Vi kan ikke bli lunkne her. Selv om Coop og Kiwi for lengst vet hvilke matvarer vi handler mest av, og Facebook tror de vet hvor vi vil reise.

Vi følger mindretallets innvendinger – overvåking må bare skje etter en konkret vurdering, og etter at den har vært innom domstolen.

De som har i oppdrag å beskytte oss og demokratiet vårt kan ikke få fri adgang til å overvåke alt de vil om oss. Det går rett og slett ikke i hop med oppdraget de har.