KrF mot stupet?

LEDER: Ingen politiske partier er garantert evig liv. Ikke engang Kristelig Folkeparti. Nok en gang truer selvransakelse, og en egenopplevelse av å være irrelevant for velgerne, selve partiets eksistens.

KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland mener at omkamper om abort kan påføre KrF så alvorlige skader at det kan true partiets overlevelse.
  • Aftenbladet
Publisert: Publisert:
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

For hva er vel vitsen med å drive et parti videre hvis det ikke kan tiltrekke seg nye velgere, og de velgerne som engang var der, finner ut at det vil lønne seg bedre å stemme på noen andre?

Det handler ikke bare om abortsaken, selv om den igjen rir partiet som en mare. Det handler også om veivalget som ble gjort i november for snart fire år siden, da KrF gikk bort fra sitt valgløfte om ikke å sitte i regjering med Frp, og ba om å få bli fjerde hjulet på vogna i Erna Solbergs regjering.

Det var et definitivt farvel med partiets lange tradisjon som sentrumsparti. For mange av velgerne var det dessuten et annet og viktigere signal; hva er KrF villig til å selge for å få komme inn i maktens varme korridorer?

På 1990 og 2000-tallet var det et poeng for KrF å vise at partiet kunne samarbeide til begge sider i norsk politikk. Tradisjonelt har såpass mange som innpå to tredjedeler av KrFs trofaste velgere og folkevalgte støttet seg mest til høyresiden, mens ca en tredjedel har foretrukket Ap og venstresiden.

Men for alle har det vært helt avgjørende å befinne seg i sentrum, med den manøvreringsmuligheten som ligger der. Det må derfor være et tankekors for dagens partiledelse at det definitive veivalget for fire år siden ga en så katastrofal utvikling, selv om KrFs velgere sannsynligvis veier tyngst på høyre side.

Men abortsaken ulmer sterkt. Løftet fra partileder Kjell Ingolf Ropstad om «en historisk mulighet for å endre abortloven» ved å samarbeide med Frp og Høyre blir i ettertid stående som et smertelig tap.

Politiske strateger i KrF burde ha forutsett at en slik holdning fra Solberg-regjeringen ville trigge tilhengere av abortloven i alle partier. Og at saken i alle partigrupper åpner for personlige valg uten bruk av partipisk. Resultatet ble et massivt press for ytterligere liberalisering av loven.

Paradoksalt nok diskuterer KrF nå internt om partiet skal slå ring om dagens abortlov – den som KrF gikk inn i regjeringen for å stramme inn. Dette må være smertefullt å ta inn over seg for høyresiden i partiet.

For et parti med KrFs tradisjoner er det ikke så mye å hente i dagens politiske virkelighet ved å velge fortsatt støtte til økonomisk og verdimessig liberalisme, markedsbaserte løsninger og tradisjonell høyrepolitikk.

Hvis KrF har blitt irrelevant i dagens politiske bilde, har partistrategene en stor del av ansvaret for akkurat det.

Publisert: