Lojalitet på kinesisk
AFTENBLADET MENER: Kinesiske forskere i Norge må sverge lojalitet til regimet i Beijing. I dagens trusselbilde er det noe vi ikke bør godta.
Leder«Kinesiske doktorgradsstudenter i Norge må signere en kontrakt som forplikter dem til alltid å følge kommunistpartiets vilje. Brudd på kontrakten kan føre til straff.» Dette skrev nettstedet Khrono.no på tirsdag.
Khrono skriver videre at dette gjelder studenter og forskere som har kommet hit gjennom programmet Chinese Scholarship Council (CSC), som drives av det kinesiske regimet, og blant annet gir stipender for opphold ved universiteter i andre land. I perioden 2018–2019 skal 59 forskere ha hatt kortere eller lengre opphold på NTNU med finansiering fra CSC, mens Universitetet i Bergen har hatt elleve stipendiater, der fem av dem fortsatt er i doktorgradsløpet.
I kontrakten kineserne må skrive under på, heter det blant annet at de ikke må delta i aktiviteter som «skader nasjonale interesser, at stipendet forplikter mottakerne til å «bevisst verne fedrelandets ære, lydig følge pålegg fra ambassadenes ledelse i utlandet (…)». De forplikter seg til å følge kommunistpartiets linje og aldri gå imot styresmaktenes vilje. De må oppgi to garantister i hjemlandet, som kan stilles til ansvar dersom kontrakten brytes. Straff og sanksjoner kan ramme både de som reiser ut, og familien deres i Kina.
Det var svenske Dagens Nyheter som først skrev om kontraktene. Der har universitetene i Uppsala og Lund avsluttet samarbeidet, etter at de ble klar over innholdet. Ifølge danske Information er over 250 forskere og studenter innskrevet ved ulike danske universiteter gjennom dette programmet.
Flere universiteter i Skandinavia stopper nå samarbeidet, eller vurderer å gjøre det.
Mandag la de norske sikkerhetstjenestene fram sine årlige trusselvurderinger, der de gjentok advarsler mot den kinesiske etterretningsloven som kom i 2017. I fjor sa daværende etterretningssjef Nils Andreas Stensønes at «Alle kan pålegges å delta i etterretning. Det gjelder blant annet for akademia.»
I et annet trusselbilde kunne vi valgt å tro at det var viktigere å vise kinesiske akademikere hva frihet for tanken egentlig kan være, enn å frykte kinesiske myndigheters tilgang til norsk akademia på høyt nivå.
Men det reelle bildet er ikke slik. Forskerne er her på strenge lojalitetskontrakter som binder dem til kommunistpartiets mast, og kan når som helst bli brukt i kinesiske styresmakters tjeneste, på måter som kan skade vår sikkerhet.
Vi tar derfor for gitt at universitetene stopper det som måtte være igjen av samarbeidet med CSC, ikke bare ved de norske universitetene, men også i resten av Skandinavia.
