Kritikk er ikke hat

AFTENBLADET MENER: Ytringsfrihet innebærer at vi er nødt til å tåle ytringer som kan være støtende, sårende og opprørende. Dette enkle poenget er likevel noe av det vanskeligste å akseptere for mange aktivister.

Den høyreekstreme gruppa SIAN (Stopp Islamiseringen av Norge) demonstrerte utenfor Stortinget i vår. Nesten alle nordmenn er uenige med dem, og mange føler sterkt ubehag eller raseri ved budskapet deres. Men det er altså ikke et argument for å nekte dem å ytre seg.
  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

I en kronikk i VG onsdag forklarte Begard Reza hvorfor hun har trukket seg fra den statlig oppnevnte Ytringsfrihetskommisjonen.

Kommisjonen ble oppnevnt av Regjeringen i februar i fjor, og har nå 17 medlemmer. Den skal legge fram en rapport innen mars 2022.

Den forrige Ytringsfrihetskommisjonen, som la fram sin utredning i 1999, utredet først og fremst det grunnlovsmessige vernet av ytringsfriheten. En ny grunnlovsbestemmelse ble vedtatt i 2004. Bestemmelsen ga et mer moderne, teknologinøytralt og fullstendig grunnlovsvern av ytringsfriheten.

Siden den gang har digitaliseringen skutt fart, tradisjonelle medier er utfordret av digitale flater uten redaktøransvar, den politiske og kulturelle polariseringen er styrket og en ny og høylydt, aktivistisk opinion har begynt å kreve at provoserende stemmer skal stilnes.

Kommisjonens medlemmer representerer etter vårt syn et bredt spekter av det norske samfunnet, der mediefolk, samfunnsdebattanter, næringslivsledere, kunstnere, jurister og politikere er representert. Begard Reza representerte Salam, en frivillig organisasjon som «fremmer et inkluderende og trygt miljø for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, og/eller andre ikke-kjønnsnormative med muslimsk bakgrunn i Norge».

Rezas brudd med kommisjonen begrunner hun blant annet med at kommisjonen har åpnet for «latterliggjøring av transpersoner og Metoo». Hun sier at «rasister og hatpredikanter» har blitt invitert til kommisjonen, men spesifiserer ikke nærmere hvem dette skulle være eller hva de skal ha sagt. Påstanden blir dermed hengende i luften, og er nesten umulig å ettergå.

I en kronikk i Aftenposten sammenlikner kulturkommentator Frank Rossavik dagens identitetspolitiske aktivisme med de såkalte sekstiåtterne, og særlig med den marxist-leninistiske AKP-bevegelsen i Norge.

Rossavik har rett i at det finnes noen likheter, kanskje særlig den sterke tendensen til å slå hardt og kontant ned på alle avvik fra den «rette mening» og den «vedtatte sannhet» og nekte kontroversielle stemmer plass i offentligheten. Det er selvfølgelig veldig trist at et medlem i en kommisjon som skal diskutere ytringsfrihet trekker seg fordi hun ikke liker ytringene hun har hørt der.

Det enkle poenget er nemlig at i et samfunn som verner om ytringsfriheten, slik vi i Norge gjør i Grunnlovens §100, må vi tåle ytringer som opprører, sårer og støter oss. Det er prisen vi betaler for selv å kunne ytre oss slik vi vil, innenfor de rammene loven setter mot hatefulle og ærekrenkende utsagn.

Publisert:
  1. Ytringsfrihet
  2. Samfunnsdebatt
  3. Grunnloven

Mest lest akkurat nå

  1. Helse­depar­tementet avviser opp­lysninger om full gjen­åpning av samfunnet

  2. – Stepanka viser fram det ypperste tsjek­kisk bil­indu­stri har produ­sert. Selv kjører hun Seat

  3. Rykker ut for å oppklare for­virring: – Vi er ikke kon­kurs, tvert imot

  4. Blant dei som har stått fremst i kjefte­køen, er dei som nå skal ta over makta

  5. Sperregrensen må ned

  6. Luktesansen som forsvant med covid-19