Dramatisk rapport om klimautslipp

LEDER: Hvis alle land setter klimasaken først, er det en teoretisk mulighet for at vi kan stoppe den globale oppvarmingen på 1,5 grader innen 2030. Det er i tilfelle ingen tid å miste.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) har ansvaret for Norges forpliktelser i henhold til Parisavtalen. Han mener våre handlinger de neste ti årene blir avgjørende for om vi klarer å beholde verden slik vi kjenner den i dag. Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

  • Leder
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Spesialrapporten fra FNs klimapanel kom omtrent i samme øyeblikk som den erklærte klimaskeptikeren Jair Bolsonaro vant første valgrunde i presidentvalget i verdens femte største land, Brasil. Vinner han også neste runde, vil det være lite hjelp å hente derfra.

Fra før vet vi at hans bror i ånden, Donald Trump, har lite til overs både for Parisavtalen og globale mål om reduserte klimautslipp. Trump er president for verdens tredje største land, USA. Dette blir altså ingen fellesstart, der favoritter kniver om å ta tetpaosisjon. Her blir det både jaktstart og tilleggsminutter.

Rapporten, som er den første løypemeldingen etter at Parisavtalen ble undertegnet i 2015, fastslår at utslippene må ned med 45 prosent allerede innen 2030. Budskapet kommer i en tid der utslippene fortsatt øker. Dette er en ligning som ikke går opp.

Verken verdens politikere eller deres innbyggere er villige til å gjøre dype nok innhogg i egen velferd og komfort for å dempe den globale oppvarmingen. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) sier våre handlinger de neste ti årene blir avgjørende for om vi klarer å beholde verden slik vi kjenner den i dag. Den dystre oppsummeringen av mandagens rapport er likevel at vi kommer til å tape. Dette går ikke.

Det er særlig når det gjelder CO₂ -utslipp spesialrapporten er tydelig. Kullbruken må reduseres med nærmere 80 prosent, olje noe mindre. For Norge er det positivt at kravene til gassutslippsreduksjoner ikke er like store i første omgang.

Vi står på terskelen til en stor endring når det gjelder bruk av fornybar energi og renere energi. Likevel er det neste umulig å forestille seg at disse har overtatt for CO₂ -intensive kilder allerede om 10–12 år.

Det gjør at det parallelt må arbeides hardt med nye løsninger for fangst og lagring av karbondioksyd. Mange land må dessuten forberede seg på nye debatter om atomkraft. Dette er ren energi, men risikoen for skadelig stråling er fortsatt høy.

Norge er også en del av verden – og Parisavtalen. Derfor kan vi ikke sitte og vente på Brasil eller USA. Mandagens statsbudsjett markerer fortsatt satsing på utslippsfrie biler, men vi ser også at det ikke gjøres noe med avgiftene på biler som er avhengige av petroleumsprodukter.

Nysnø-fondet, som skal ligge i Stavanger-regionen får nye 400 millioner å investere for, og det legges opp til en rekke andre miljøtiltak. Samtidig er heller ikke den norske satsingen i nærheten av å være nok for å nå de målene vi selv har forpliktet oss på. Det bekrefter spesialrapportens dramatiske innhold.

Les også

  1. Flere hetebølger, svikt i matproduksjonen og folkevandringer

  2. Tømmer er en viktig del av klimakampen

  3. Klimarealistenes feil om FNs klimapanel

  4. Elvestuen: FNs klimarapport viser alvoret

Publisert:
  1. Leder
  2. Statsbudsjettet
  3. Klimapolitikk
  4. Klimautslipp
  5. FNs klimapanel

Mest lest akkurat nå

  1. Bent Høie har en tydelig beskjed til russen på Nord-Jæren

  2. Alvorlig arbeidsulykke i Tysvær

  3. – Jeg skrek, kommenterte og jublet hemningsløst

  4. Dagens E39 kan bli stengt når ny motorvei åpner

  5. Utelivsprofilen Tommy Skjæveland fikk nei – får ikke etablere gårdsutsalg

  6. 124 russ er korona­smittet i Rogaland hittil