Kielland-arkivene må åpnes

LEDER: Kanskje får vi aldri vite den fulle sannheten om Alexander L. Kielland-havariet i 1980, men det er uansett viktig å få alt på bordet.

Stortingsrepresentant Solfrid Lerbrekk (SV) fikk ikke svaret hun burde fått, da hun bad justisministeren åpne arkivene etter Alexander L. Kielland-katastrofen.
  • Leder
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

123 mennesker omkom den skjebnesvangre marskvelden. 89 overlevde. En norsk granskingskommisjon har levert en utredning, en fransk granskningsrapport foreligger og endeløse teorier og vitnebeskrivelser gjør at det fortsatt er stor usikkerhet om hendelsesforløpet. Pårørende, overlevende og store deler av norsk offentlighet lever med en uro rundt dette. En uro vi også kjenner igjen fra andre nasjonale traumer.

Den viktigste måten å dempe spekulasjoner på, er full åpenhet rundt all dokumentasjon. Det er dette som er hovedgrunnen til at de to stortingsrepresentantene fra Rogaland, Hege Haukeland Liadal (Ap) og Solfrid Lerbrekk (SV), har fremmet spørsmål til justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) om det ikke er på tide å tilgjengeliggjøre de offentlige lagrede arkivene knyttet til katastrofen.

Med en 60-års klausulering ligger arkivene og underlagsrapportene til granskningskommisjonen i Riksarkivets hyller. Det er en viss adgang til arkivene for forskningsformål, men i det store og hele vil både det norske arkivmaterialet og den franske granskningsrapporten forbli klausulert.

Det er noe skjematisk og uengasjert over statsrådens svar til de to stortingsrepresentantene. Nærmest på autopilot henviser han til lovgivning og saksbehandlingsprosedyrer, uten å ta innover seg hvilken byrde dette er for hele det norske samfunnet.

Les også

Krav om ny Kielland-gransking står fast

Sannsynligvis må Arkivverket gjøre noen vurderinger, blant annet av personvernhensyn, før en endelig beslutning tas. Kanskje kan det også være lurt å samarbeide med fagmiljøer ved Oljemuseet og Universitetet i Stavanger. Utover dette, hadde det hadde ikke skadet om regjeringen hadde lest situasjonen litt bedre. Wara kunne vært betydelig mer offensiv i sine svar og oppfordret rette myndigheter til å finne løsninger som innebærer noe annet enn å lagre papirene i over 20 år til.

Aftenbladet har de siste årene presentert en rekke nye funn og teorier rundt den katastrofale hendelsen før påske 1980. I tillegg har forskere og interessegrupper arbeidet etter egne spor. Teorier og diskusjoner er like levende nå som for 38 år siden. Noe endelig svar, som alle er enige i, får vi neppe. Men at mest mulig av tilgjengelig materiale gjøres tilgjengelig for flest mulig, fortest mulig, er noe regjeringen både burde interessere seg mer for og ta større ansvar for.

Les også

  1. Kielland-fagfolk svært uenige om ulykkesårsaken

  2. 123 mennesker omkom da Kielland-plattformen kantret: - Mange har visst mye, men har ikke våget å stå fram. Før nå

  3. Sorg, minnesmerker og anerkjennelse

Publisert:

Kielland-ulykken

  1. Vi forventer at Riksrevisjonen gir Stortinget en klar anbefaling om en ny og åpen gransking

  2. – Noe av det som er skrevet om Kielland-ulykken, bør ikke stå uimotsagt

  3. – Overlevende, etterlatte og det norske folk ble ført bak lyset

  4. «Vår plikt å lære av Kielland-ulykken»

  5. Ti kvinner ble enker, femten barn mistet sine fedre – og Per prest skulle trøste alle

  6. «Den som setter seg inn i Kielland-saken vil se pengemotiv og hemmelighold på alle bauger og kanter»

  1. Kielland-ulykken
  2. Leder
  3. Solfrid Lerbrekk
  4. Hege Haukeland Liadal
  5. Tor Mikkel Wara