Balanseringsbøygen

Når mor og far er uenige om arbeidsmengde og -deling, kan kravet til balansering bli tungt. Mange studier viser påkjenninger i slike situasjoner.

Publisert: Publisert:

Vi må ta inn over oss at uenighet om arbeidsfordeling i hjemmet kan få alvorlige konsekvenser for hele familien, skriver Ingerid Bø. Foto: Scanpix

  • Ingerid Bø
    Dr. philos., forsker, UiS
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

doc62ewhd8yvp2em4mve38.jpg

EN VANLIG FORM FOR UENIGHET i et par er denne: Kvinnen ber mannen redusere mengden jobb eller andre aktiviteter for å få til en jevnere deling av arbeidet hjemme og ute og en bedre hverdag for familien, men hun erfarer at dette ikke skjer. Hva gjør hun med det? Hva gjør det med henne? Kanskje noe av det tyngste for henne er balanseringsjobben som venter.Å skulle balansere mellom behovet for å protestere mot arbeidsdelingen og behovet for å bevare trivselen i familien, rommer kilder til både angst og skyldfølelse. Når mor har protestert uten hell, kan det komme til et punkt hvor hun er redd for å protestere mer. Hvordan vil han ta det? Risikerer jeg forholdet? Og hva med barna hvis uenigheten kommer fram som krangel? Tanken på at protesten kan gå ut over både parforholdet og barna, har fått mange kvinner til å arbeide hardt for å holde skuffelse og sinne for seg selv.

At hennes argumenter for endring ikke blir sett og forstått, oppleves som at hun selv ikke blir sett og forstått.

Men å svelge protesten er heller ingen god løsning. Det fins mye forskning som viser at mismot og sinne som stenges inne, kan ha kroppslige og mentale skadevirkninger. Kroppen reagerer med smerter eller andre symptomer. De psykologiske skadene kan ta mange former, som for eksempel at mismot går over til depresjon, at sinne fører til bortvendte blikk og hindrer intimiteten i parforholdet.

KVINNER SOM KJEMPER for en bedre arbeidsdeling, kjemper derfor ofte for nærhet så vel som for rettferdighet. Kampen for nærheten i parforholdet handler også om barnas vel. Barn er svært observante overfor sine foreldres sinnstilstand, ikke minst på tegn til nedtrykthet og sinne. Sinne mellom foreldrene er, ifølge forskning, det elementet i ekteskapskonflikter som best kan forutsi utagerende atferdsvansker hos barn. Reaksjoner som vender innover, er like alvorlige, noen ganger mer alvorlige.

Når balanseringen mellom trangen til å protestere og angsten for å protestere går over år, belastes både personer og relasjoner. Og hvor går skillet mellom hensynene? Hun vil jo gjerne ta vare på både barn, parforhold og seg selv. «Du kan ikke få alt her i verden!» både hører og vet hun. Samtidig vet hun at det er mulig å få til en mer rettferdig deling – hvis bare begge vil, – og hun synes det er urimelig at hensynet til hennes ønske ikke får større vekt.

Hvis barna stadig blir bekymret og ulykkelige av sinnsstemninger de registrerer hos foreldrene, [...] blir dette en trussel for familiens vel.

MEN HVORFOR GÅR HUN IKKE bare ut og gjør det hun ønsker? Ofte er svaret at hun mener at mer jobb for henne blir for mye for familien når det kommer på toppen av hans aktivitet. Hun ber ham trappe ned først, og når han ikke gjør det, tar hun ikke mer jobb. Dermed løses tidsklemma, men balanseringsjobben blir med videre – og den bærer i seg risiko for skadevirkninger. At hennes argumenter for endring ikke blir sett og forstått, oppleves som at hun selv ikke blir sett og forstått. Når de to ikke har felles forståelse av hva som er viktig, kommer stadig nye skuffelser over hva som prioriteres, og kravet til balansering mellom kryssende hensyn melder seg igjen og igjen. Erfaringer fra både terapi og forskning kan underbygge at slikt er påkjenning på trivsel og helse.

INGEN FAMILIER er uten uoverensstemmelser, og barn og voksne må lære å leve med slike. At barna får erfare konflikter og at konflikter løses, kan være nyttig og nødvendig læring. Men hvis barna stadig blir bekymret og ulykkelige av sinnsstemninger de registrerer hos foreldrene, og hvis konflikt, sinne og manglende intimitet er et gjennomgående tema i familien, blir dette en trussel for familiens vel. Vi må med andre ord ta inn over oss at når foreldre er uenige om arbeidsmengde og -deling, er dette ikke en bagatell, men et forhold med risiko for alvorlige konsekvenser. Hvis den som har omsorg for barn, taper optimismen og den gode selvfølelsen på grunn av forholdet til ektefelle/samboer, er det et dårlig varsel for alle i familien.

Konsekvensene av konflikter i familien vil også nå ut i videre sirkler, for eksempel til barnehage, skole, vennemiljø og arbeidsliv. Og de kan gå i lange løp, det vil si gi ringvirkninger over mange år. Kloke voksne forstår at de ikke må vifte uenigheten vekk med argumenter om å velge fritt: Det er viktig langt ut over parforholdet å komme fram til enighet og ny praksis.

DET SOM ER TEGNET HER, er ikke et bilde av alle kvinner og alle menn, men det er et bilde som er vanlig nok – og alvorlig nok – til at det fortjener oppmerksomhet. Bildet sier heller ikke at alt det negative alltid skjer, men det inneholder en utfordring til par og til voksne omkring paret: Ikke avvis hennes protest med henvisning til at hun er heldigere enn andre kvinner, med at han er bedre enn andre menn eller at vi er verdens fremste likestillingsland. Slike argumenter øker risikoen for at protesten blir sittende igjen i halsen – eller i magen. Der gjør den skade, og balanseringen sliter.

Å oppleve å stå sammen om arbeidet i familien – at vi spiller på lag – har vist seg å være vesentlig for at begge i et par har det bra. Nå han og hun ikke er enige om arbeidsmengde og -deling, da mangler lagfølelsen. Vi trenger dialog om vår hverdagspraksis – og rom for å ta opp bekymringer og uenigheter som dukker opp underveis.

Siste i Liv og levebrød-serien:

  • Mørke måneder høsten 1942
  • Hva er nok sikkerhet og beredskap?
  • Trynefaktoren skal vekk – hjartet òg?
  • Jurister og andre kirurger
  • Hamsun som lærer i helsekunst
Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Mangemillionær fra Stavanger impulskjøpte sørlandshytte til 19 millioner: - Jeg likte det jeg så

  2. Kjøpte bolig med parkerings­plass, men plassen var felles. Nå er Stavanger-megler felt for brudd på god meglerskikk

  3. 26 flere smittetilfeller

  4. Se de tre første episodene av den elleville tv-serien

  5. Tyskland kriminaliserer «upskirting»

  6. Kjæresten til Donald Trumps eldste sønn koronasmittet

  1. Ledelse