Uforståelig forslag fra lagdommere

LEDER: Fagdommeres redsel for lekdommeres innflytelse når nye høyder. Nå krever dommerne i Borgarting lagmannsrett lovendring for å få flere juridiske dommere inn i straffesakene i lagmannsretten.

Publisert: Publisert:

Juryen i Eirik Jensen-saken, en av de siste i norsk rettshistorie. Når saken kommer opp til fornyet behandling, blir det for meddomsrett. Foto: NTB scanpix

  • Leder

Det var nettstedet Rett24 som først omtalte domstolens oppsiktsvekkende brev til Justisdepartementet. Aftenposten fulgte opp forrige uke, der dommerne slo alarm om angivelig svekket rettssikkerhet. Løsningen deres er å øke antall fagdommere i meddomsrettene i de alvorligste straffesakene.

Dommernes initiativ for å endre loven er på grensen til det uvirkelige.

Den store domstolsreformen, som først og fremst handlet om å fjerne den såkalte juryen fra alvorlige straffesaker i lagmannsretten, ble gjennomført i fjor. Etter nærmere 18 måneders erfaring med de nye reglene, sendte dommerne i Borgarting det sju sider lange brevet til departementet.

Det som bekymrer dem er at meddomsrettene i de alvorligste straffesakene består av fem lekdommere og bare to fagdommere. Ellers er forholdet 4–3, mens det i sivile saker og såkalte ankesilingssaker er tre fagdommere som råder grunnen alene. Særlig i den sistnevnte type saker er det vanskelig å se at rettssikkerheten er bedre enn når lekfolk er med.

Les også

Til minne om juryordningen

Det er både bra og viktig at dommerne engasjerer seg i debatt om domstoler og kriminalitetspolitikk. Brevet fra dommerne gir også offentligheten et sjeldent innblikk i hva som foregår på dommerrommet når de nye meddomsrettene diskuterer. Dessverre er det vanskelig å finne noe annet positivt ved brevet.

Dommerne mener at rettssikkerheten svekkes fordi gruppedynamikken blir annerledes når andelen lekdommere er blitt forholdsvis mye større enn tidligere. Særlig når de to fagdommerne er uenige syns de det er ubehagelig å måtte «prosedere» sitt syn for lekdommerne. Hva er galt med uenighet, og hva er det som gjør at de ikke har tillit til at ikke-jurister også har evnen til å ta et standpunkt?

I alle år har fagdommere kunnet trekke seg tilbake til sine kontorer og møterom, der det har vært fritt fram for både å besvære seg over meddommerkolleger og andre aktører i rettssalen. Noen ganger fører slik prat på bakrommet til en usunn nedlatenhet. Hvis domstolreformen har fjernet dette, så har den iallfall ført til ett framskritt.

Det mest illevarslende ved dommerbrevet, er likevel at de ikke får fram hvor de vil. Vi tolker brevet mest som en redsel for at det ikke blir avsagt nok fellende dommer. Da står vi igjen med at dommerne i Norges største lagmannsrett er engstelige for at det blir for mange frifinnelser. Det er ikke en rettsstat verdig.

Publisert: