Hvor ble sammenhengen av?

LEDER: De nye læreplanene i skolen skal gi rom for dybde og sammenheng. Det burde også regjeringen bidra til.

Publisert: Publisert:

Omtrent hvert tiende år får skolen nye læreplaner. Det fikk de denne uken Foto: Håkon Mosvold Larsen

  • Stavanger Aftenblad

«Klasserommet er Norges viktigste rom,» sa kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) da han la fram de nye læreplanene for skolen. Det er ikke vanskelig å være enig med ham i det. Skolen er vår viktigste fellesarena, der barn og unge fra ulike familier og med ulik bakgrunn møtes, lærer, leker, sosialiseres og vokser opp. Skolen skal utdanne hele mennesker, gi dem kunnskap og holdninger de trenger i møte med arbeidsliv, samfunnsliv og voksenliv. Det er kjempestort. Og vanskelig. For forskjellene er store, mellom elever, og mellom skoler.

Den viktigste endringen i de nye læreplanene, er ønsket om mer dybde og mer sammenheng. Rom til kritisk tenkning, refleksjon og utforsking. Derfor har målene blitt færre. Det er et stort arbeid. Og det er prisverdig.

Les også

Nye læreplaner i skolen: Mer praktisk skoledag for de yngste

De siste to tiårenes skolepolitikk og -debatt, har vært preget av måling og testing. I lesing, regning og engelsk. På 5. og 8. trinn har man innført nasjonale prøver i disse ferdighetene, etter et ønske om å kunne sjekke at alle elever i Norge fikk god undervisning, uavhengig av hvilken skole de går på.

Men for virkelig å finne ut hva skolene selv bidrar med, har man i tillegg kommet opp med en skolebidragsindikator – like teoretisk som navnet tilsier. Man trekker fra for tidligere resultater, for innvandrerbakgrunn og for foreldrenes inntekt og utdanning. Så skal man sitte igjen med hva skolen har utløst av læring hos eleven. Det er de nasjonale prøvene man baserer seg på, og skriftlige eksamenskarakterer fra tiende klasse. Dermed er det bare en liten del av hva skolen driver med, man prøver å måle. I tillegg er modellen så usikker at det er svært tvilsomt om den burde brukes i det hele tatt. For det kan like godt være at Kari gjør det dårligere i matte i år fordi storebror som pleide å hjelpe henne har flyttet ut, som at matteundervisningen har blitt dårligere.

Samtidig som de nye læreplanene legges fram med vekt på dybde og refleksjon og kritisk tenkning, setter regjeringen ned et nytt ekspertutvalg som skal se på disse forskjellene som kommer fram når man bruker skolebidragsindikatoren. Selv om alle vet at det som blir målt der, bare er en liten del av hva skolen skal lære elevene, i tillegg til at resultatene mildt sagt er usikre. Ingen som til daglig står i Norges viktigste rom – klasserommet – er heller med i utvalget.

Det er skjærende umusikalsk av regjeringen. De ber skolene endre seg vesentlig, samtidig som de selv skal inn med lupe og se hvem som ikke gjør det godt nok etter gamlemåten. Det blir ikke mer sammenheng av slikt, Sanner. Det kunne godt departementet reflektere mer over.

Publisert: