Hva nå, Macron?

AFTENBLADET MENER: Emmanuel Macron sier han vil være president for hele folket. Han har alltid vært en god taler.

Frankrikes president, Emmanuel Macron, ble søndag gjenvalgt for fem nye år.
  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

Søndag ble Frankrikes president Emmanuel Macron gjenvalgt for fem nye år. Han fikk 58,55 prosent av stemmene i andre runde, mens Nasjonal Samlings Marine Le Pen fikk 41,45.

I første runde av valget i år, fikk ytre venstres kandidat, Jean-Luc Mélenchon 22 prosent. Man tror mange av hans velgere har holdt seg for nesen og stemt på Macron i andre runde. En stemme til Macron kan ha vært mer av et nei til Le Pen, enn et ja til ham. 28 prosent av velgerne holdt seg også hjemme på valgdagen, noe som gir Frankrike den laveste valgoppslutningen siden 1969.

Avstanden til Le Pen er også mye mindre enn i 2017. Da fikk Macron 66 prosent av stemmene, hun fikk 34. Den gangen lanserte Macron seg selv som sentrumskandidat. Siden har han beveget seg mot høyre, ikke minst i skattepolitikken, og fått merkelappen «de rikes president».

Ingen land i Europa har vært hardere rammet av islamistisk terror enn Frankrike. Det preger landet. Angrepene mot satiremagasinet Charlie Hebdo, etterfulgt av angrep på en jødisk forretning, angrepet i Paris, blant annet mot konsertstedet Bataclan, som til sammen tok livet av 130 mennesker. Drapet på læreren Samuel Paty, som ble halshogd for å ha vist frem karikaturer av Muhammed i undervisningen om ytringsfrihet, halshoggingen av en prest, drapene i Notre Damekirken i Nice. Terroren har tatt håpet og motet fra mange, og har gjort innvandringspolitikk til et beinhardt politisk tema.

Marine Le Pen er skeptisk til innvandring, til EU og til Nato. I 2017 ville hun ut av EU, og forby innvandring. Nå vil hun reformere EU fra innsiden. Hun er blant annet skeptisk til at lover fra EU kan overstyre nasjonale lover. Hun har tatt tydelig standpunkt mot krigen i Ukraina, men er imot de harde sanksjonene mot Russland, og vil normalisere forholdet så snart som mulig etter krigen. Hun snakker ikke lenger om null innvandring, men vil blant annet gi franske statsborgere forrang i køen når det gjelder arbeid og bolig.

Kjøpekraften til mange franskmenn fortsetter å gå ned, og var et stort valgkamptema.

Politikken til Le Pen er rundere formulert enn i 2017, og et nytt parti, ledet av Éric Zemmour, fant plass til høyre for henne i årets valgkamp. Om Le Pen virkelig har flyttet ideologi og politikk lenger inn mot midten, gjenstår å se.

Men Macron må gjøre langt mer enn å fortsette å love å være en president for alle, skal han gjøre Frankrike mindre splittet. Han må i praktisk politikk klare å svare på utfordringene mange franskmenn står i.

For det er ikke sikkert at Le Pens fremgang skyldes at velgerne hennes ikke forstår at ting er kompliserte. Det kan også være at de ikke så noen grunn til å tro at Macron vil ta tak i det som er komplisert for folk på hans egen hjemmebane.

Les også

  1. Macron om seieren: - Jeg er alles president

  2. Eksperter tror utfordringene står i kø for Macron

Publisert:
  1. Marine Le Pen
  2. Emmanuel Macron
  3. EU
  4. Terror
  5. Presidentvalget i Frankrike

Mest lest akkurat nå

  1. Hommersåk samles i sorg – igjen

  2. Marte (19) og Tor Martin (19) omkom i MC-ulykken i Gjesdal: – Dette er ufattelig og grusomt

  3. Det trengs et forbud mot bruk av robot­klippere om natten og strenge reguler­inger for bruk om dagen

  4. Før visste bare lokal­kjente om stølen. Så kom en «tur­fluenser»

  5. Tea Egenæs elsker 60-talls­huset i Stav­anger: – Alt tre­verket gir den gode atmos­færen og sær­preget

  6. Da han såg det gamle bildet, forstod Espen at ryktet om beste­foreldra si hytte på Høle var sant