Barnet vi ikke hørte

AFTENBLADET MENER: Inger-Tones historie er viktig å fortelle. Og at Hå kommune markerer hvor galt dette var, er et viktig signal fra oss som samfunn.

13 år gammel ble Kim Jung Ah hentet ulovlig til Norge. Hun fikk navnet Inger-Tone.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

– Dette er en fryktelig trist sak. Jeg kan bare ane hvor redd hun må ha vært. Tomrommet av barnets stemme er påfallende i denne historien. Hvem snakket med henne?

Det er kommunedirektøren i Hå, Anne Berit Berge Ims, som stiller spørsmålet. Det er Inger-Tones historie hun refererer til.

Les også

Hå-politikere er rystet og vil ha Inger-Tones sak på bordet

Inger-Tone ble tatt ulovlig til Norge, av de som senere ble godkjent som adoptivforeldrene hennes. De hadde fått avslag på søknaden om å få adoptere et barn to ganger. De var i femtiårene, de var for gamle. Inger-Tone var 13, også det regnet som altfor vanskelig, ikke vanlig, og slett ikke anbefalt.

Likevel klarte de ressurssterke foreldrene hennes å få henne med seg til Norge og til Varhaug i 1978. Likevel ble de seks år senere godkjente som adoptivforeldre, selv om myndighetene kjente til at de hadde hentet henne på ulovlig vis. De ble aldri straffeforfulgt.

Selv mente de at de kunne redde henne til en bedre oppvekst, og at myndighetene ikke hadde noe med å blande seg inn. Men Inger-Tones historie er en historie om grov omsorgssvikt og grove overgrep.

Les også

Jenta som kom til feil foreldre

Det er over førti år siden hun kom til landet. Lovverket er endret, barns rettsvern står sterkere, vi har et annet syn på barns rettigheter nå. At deres stemme skal bli hørt, er det både sterkere forståelse for og sterkere vern for.

Men også i 1978 skulle det være barns beste som veide tyngst ved adopsjoner.

I arbeidet med Inger-Tones sak har Aftenbladet, så langt det er mulig, undersøkt om det finnes lignende saker i Norge. Verken statsforvaltere noe sted i landet, eller fagfolk som har jobbet med adopsjon fra utlandet, kjenner til lignende saker.

Les også

Jenta som kom til feil foreldre: – Mange klokker burde ha ringt

Det er selvsagt også å håpe at ikke andre har vært utsatt for noe slikt. For ikke bare er det hjerteskjærende å lese om hvordan hun har hatt det, men også å lese at hennes egen stemme ikke ble hørt. Spurte ingen Inger-Tone om hva hun trengte?

At Inger-Tones historie blir lyttet til, er viktig. Enkeltmenneskers historier skal løftes fram. Historien hennes kunne blitt annerledes dersom samfunnet rundt hadde stilt seg nærmere henne.

I Hå kommune vil kommunedirektøren og politikerne gå inn i saken hennes og se hva kommunen kan gjøre for henne.

Selv om ingen av dem som styrer i kommunen nå har hatt kjennskap til historien, er det helt riktig.

Når samfunnet har sviktet et barn, skal de som har et slikt samfunnsansvar markere at dette aksepterer vi ikke. Det er et viktig signal.

Publisert: