Familieformuenes rolle

De store familieformuene har spilt, og spiller fortsatt, en viktig rolle i Stavangers utvikling. Men det er ikke likegyldig hvordan de forvaltes.

Sigval Bergesen d.e. startet i 1887 rederi i Stavanger. Flåten hans vokste til å bli byens største. Han var stortingsrepresentant i perioden 1903-1909, og gjennom 20 år var han en ivrig forkjemper for Sørlandsbanen. Bergesen og andre finansfamilier, både datidens og nåtidens, har spilt og spiller en stor rolle for byen, men det er viktig at verdiene brukes til ytterligere investeringer og nyskapinger, mener Aftenbladet.
  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Aftenbladet har gjennom flere reportasjer satt søkelyset på de store familieformuene. Enten vi nå snakker om de tidligere og mer kjente, som Bergesen, Smedvig eller Bjelland, eller det handler om Tveteraas, Ertvaag, Hermansen og andre nyere eller mindre kjente familier, er det ingen tvil om at byen har mye å takke disse for. Men det er samtidig slik at familiene som sitter på de store formuene har minst like mye å takke byen og regionen for.

I en samfunnsstruktur som vår, og med en samfunnsøkonomi som den norske, er det viktig at det finnes personer som våger, som satser og som lykkes. Vår samfunnsorden forutsetter at disse verdiene brukes til ytterligere investeringer og nyskapinger. Og at de som videre forvalter verdiene, vet at verdiene ikke bare er skapt av enkeltpersoner, men av at disse har hatt et velordnet samfunn å gjøre sine investeringer i.

Det er et tankekors at store deler av verdiene etter hvert synes å trekke inn mot eiendomsinvesteringer. Store forretningseiendommer, boligkomplekser og tomteutvikling er investeringer som gir solid avkastning, og som hittil har vært tilnærmet risikofritt. Det betyr at verdiene blir værende i, og fortsetter å vokse, innen familiene. Mens overrislingen til samfunnet for øvrig i form av arbeidsplasser og videreutvikling av teknologi og nye satsinger, ikke tiltrekker seg slike familieformuer på samme måte. Formuene er skapt av vilje til å satse, vilje til risiko, og hardt arbeid. Når formuen er stor, vokser også frykten for å tape, og dermed søker de nye generasjonene i familien mot det sikre.

Vi er inne i en spesiell tid der mye er satt på vent, og der mye av tradisjonell avkastning og virksomhet ikke synes like selvfølgelig. Nå bebuder statsminister Erna Solberg en tredje pakke som handler om tiltak for å få virksomheter i gang igjen for å skape nye verdier og flere arbeidsplasser. Revidert nasjonalbudsjett kommer 12. mai etter planen. Forslag til pakke tre kommer noen uker senere.

I en slik situasjon kan de store familieformuene også i vår region få en store og viktig betydning. Vel og merke dersom familiene er villige til å satse og til å ta risiko, og ikke bare ser etter trygg havn, eiendom og statlige hjelpetiltak.

Publisert:

Finansfamiliene

  1. Her er historiene, nettverkene og makten

  2. Tore Lærdal er ingen klassisk milliardær med fet gullklokke rundt armen: - Materielle verdier betyr lite for meg

  3. Reder-milliardæren kjørte seg vill i Kina - og fikk hjelp av Yuhong. Fire år senere giftet de seg

  4. Familiene som sitter på de store formuene har mye å takke byen og regionen for

  5. Tjente 4,4 millioner kroner på én bil

  6. «Olav Stangelands Bentley er et symbol på noe dypt problematisk»

  1. Finansfamiliene
  2. Samfunnsøkonomi
  3. Familie