Nødvendig tydeliggjøring av medienes ansvar

LEDER: Hovedproblemet med såkalte falske nyheter ligger ikke hos de mediene president Donald Trump peker på. Det største problemet er at de verste til å spre slike såkalte nyheter er ansiktsløse og anonyme.

Publisert: Publisert:

Kulturminister Trine Skei Grande leverer på løftet om å komme med en ny medieansvarslov. Foto: Vidar Ruud

  • Stavanger Aftenblad

De mediene Trump peker på, er velrenommerte og redaktørstyrte medier som New York Times, Washington Post og CNN. De etterlever bransjens og egne etiske regler og de har navngitte redaktører som bærer det hele og fulle ansvar for medienes innhold.

Løgner, utilbørlig vinklet nyhetsformidling og stråmannsargumentasjon er likevel i vekst, noe som blant annet har å gjøre med at vi har mange nye medier, sosiale medier og virksomheter som, delvis i statlig regi, bruker disse for å spre desinformasjon og for å destabilisere samfunn.

De siste årene har lært oss at slik virksomhet har forsøkt, og delvis lyktes med, å påvirke valg. Foran kommunevalget brukte for eksempel de såkalte Sørlandsnyhetene Facebook til å distribuere sitt syn på kontroversielle saker i Kristiansand. Hvem som sto bak eller hadde ansvar for dette nyhetsstedet, ble aldri helt klart, men de profilerte seg med til dels brutale og uriktige personangrep, de brukte andres bilder uten lov, kom med lettvinte konklusjoner i kompliserte saker, uten at de angrepne fikk mulighet til å uttale seg. Mange mener Sørlandsnyhetene bidro til å påvirke det oppsiktsvekkende valgutfallet i Kristiansand.

Les også

Ber om forbud mot anonym hets

Det er grunn til å regne med at slike miljøer også i framtiden vil være en del av informasjonsmangfoldet i et fritt samfunn som det norske. Nettopp derfor har det vært etterlengtet å få en lov som bidrar til å lage et skille mellom det vi kan kalle ansvarlige og uansvarlige medier. Før helgen la derfor regjeringen fram et forslag til lov om «redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier».

Kulturminister Trine Skei Grande (V) sa i forbindelse med framleggelsen at «desinformasjon, hatefulle ytringer og andre utviklingstrekk truer den åpne og frie samfunnsdebatten som demokratiet vårt bygger på. Redaktørstyrte medier som vi kan ha tillit til, er her en viktig del av forsvarsverket». Med fare for å bli beskyldt for å være opptatt av oss selv, er det lett å støtte dette resonnementet.

Vær varsom-plakaten, Redaktørplakaten og lovgivning har i årevis forpliktet seriøse norske medier til å respektere redaksjonell uavhengighet og etiske regler, som at en som blir angrepet har rett til å imøtegå angrepet.

Den nye loven, som dessverre ikke går langt nok når det gjelder redaktørens eneansvar, befester dette. Den er ingen byrde for de fleste mediene, fordi den fastslår dagens praksis, samtidig som den blir teknologinøytral. Viktigere er det likevel at loven gjør det lettere for forbrukerne av nyheter å skille mellom viktig samfunnsdebatt og ren søppel. Her bidrar lovforslaget til en nødvendig tydeliggjøring.

Publisert: