Politikeres fattige ord

AFTENBLADET MENER: Trygd skal gi trygghet og verdighet. Da må ytelsene opp.

Torsdag møtte Høyres Jan Tore Sanner og arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) endelig i Debatten på NRK for å snakke med folk som lever på trygd, om trygd.
Publisert: Publisert:
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

– Alle mennesker skal møtes på en god måte hos Nav, sa arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) i Debatten på NRK sist torsdag. Det var etter at hun selv tre ganger hadde latt være å svare på et direkte spørsmål fra Renate, en av de som lever på trygd under fattigdomsgrensen i Norge.

Renate spurte statsråden om når de har tenkt å sette opp ytelsene, så hun og andre i samme situasjon kan få muligheten til å leve et verdig liv. Mjøs Persen svarte at hun forsto at hun spurte, fortalte henne hvor modig hun syntes Renate var, og snakket og snakket om hvordan de ulike ytelsene er innrettet. Noe vi nok kan gå ut fra at Renate vet. Programleder Fredrik Solvang gjentok spørsmålet til statsråden to ganger.

Marte Mjøs Persen synes Renates historie er sterk, og at den gjør dypt inntrykk.

Også Høyres Jan Tore Sanner synes det er viktig at alle mennesker blir møtt med respekt. Han kan fortelle at Høyres forslag til statsbudsjett vil koste uføretrygdede Knut Ragnar Hegseth Bakke 191 kroner i måneden mindre i skatt. Bakkes totale matbudsjett er på 1000 kroner i måneden.

De som bor alene og har uføretrygd, arbeidsavklaringspenger (AAP) eller minstepensjon, er svært utsatte for å havne i varig fattigdom. 71 prosent av minstepensjonistene våre som bor alene, er der. 115.000 barn bor i fattige husholdninger.

EUs fattigdomsgrense for Norge er på 260.100 kroner. En enslig minstepensjonist får 173.025 kroner, minsteytelsen for de som er på Arbeidsavklaringspenger (AAP), er på 222.952 kroner. Er du under 25, og på AAP, kan du måtte klare deg med 148.635 kroner.

Det går ikke. Politikerne i de største partiene har vært så opptatt av det som kalles arbeidslinjen, eller mistillitslinjen, at de har pint ytelsene ned under det et menneske kan leve et verdig liv på. Slagord som at «det skal lønne seg å arbeide», gir inntrykk av at det ikke gjør det i dag, eller at folk på trygd egentlig kan jobbe, og kommer til å gjøre det, hvis ytelsene blir pint langt nok ned.

Trygd skal gi økonomisk trygghet, og den skal gi verdighet. Det var tidligere den helt vanlige innstillingen. At vi nå må langt til venstre i norsk politikk for å finne den, er trist.

Grunnbeløpet i folketrygden må opp – for eksempel til 150.000 kroner. Det vil forhåpentligvis løfte de som må gå på trygd over fattigdomsgrensen.

At de får råd til å kjøpe seg noen flere middager, vil heller ikke drive inflasjonen i taket. Norske regjeringer, uansett farge, har ennå god råd til å gi de som sitter nederst ved bordet verdige liv. I form av ytelser. Ikke flere fine ord. For alle mennesker skal vel møtes med respekt?

Publisert: