«Uklokt av Kirkerådet»

LEDER: Kirkerådet risikerer å miste grasrota når de ikke følger avstemningsresultatet i ansettelsen av ny biskop.

Publisert:

Leder i kirkerådet Kristin Gunleiksrud Raaum under pressekonferansen da Anne Lise Ådnøy ble presentert som ny biskop i Stavanger bispedømme. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix

Leder

Kirkerådet har utnevnt Anne Lise Ådnøy til ny biskop i Stavanger. Hun fikk åtte stemmer, mens Helge S. Gaard fikk seks stemmer.

All honnør og gratulasjoner til Ådnøy, som helt sikkert blir en god biskop for Stavanger.

Men gjennom nominasjonsprosessen var det Gaard som fikk overlegen støtte. Flertallet av landets biskoper og bispedømmerådet i Stavanger hadde innstilt Gaard som deres kandidat.

Les også

Anne Lise Ådnøy ny biskop i Stavanger

Andre gang

Det er andre gang Kirkerådet har satt nominasjonsprosessen til side og stemt inn en annen kandidat.

I 2016 hadde åtte av biskopene Gaard som sitt førstevalg. Kirkerådet valgte da å utnevne Ivar Braut, som den gang ble sett på som en sentrumskandidat.

Det ble mye uro da Braut ble valgt til fordel for Gaard sist. Når det nå er andre gang Kirkerådet ikke lytter til kirkefolkets stemmer, legges det opp til enda en frisk debatt.

Begunnelsen for at Kirkerådet valgte en annen kandidat er ikke åpen. Men det er mye som peker mot at det skyldes flertallet fra Åpen Folkekirke i rådet.

Stavanger bispedømmes historie går helt tilbake til 1125. Og det har stor betydning for det som skjer i folkekirken i resten av landet. I år er det kirkevalg, og noen mener at valget av Ådnøy er en markering av Åpen Folkekirkes flertallsmakt.

Les også

Kirkerådet er nå frie til å velge Anne Lise Ådnøy

Les også

Flertallet vil ha Helge S. Gaard som biskop

Åpen prosess

Gjennom grunnlovsendringene 21. mai 2012 og endringer i kirkeloven 8. juni 2012, ble Kongens myndighet til å utnevne biskoper avviklet. Etter dette er det Kirkerådet som har myndighet til å tilsette biskoper.

Dette er en åpen og demokratisk nominasjonsprosess, der medlemmene av kirken er tett involvert. Prosessen ender med at man sitter igjen med tre kandidater, som er rangert etter oppslutning.

Det er bare de tre som har høyest oppslutning som kan bli tilsatt.

Reglene er klare. Kirkerådet har anledning til å sette til side nominasjonsprosessen og velge en av de andre kandidatene.

Men gjennom å gå mot det grasrota har stemt for gang etter gang, risikerer de at Den norske kirke mister medlemmer til fordel for bedehus og frikirker.

Når selve prosessen rundt valget er så åpen og demokratisk som den er, er det uklokt at Kirkerådet igjen velger å sette anbefalingen til side.

Les også

Vraket som biskop for andre gang på to år: - Ja, jeg er skuffet

Les også

Bispedømmerådet er klar med sin bispefavoritt

Les også

Professor om bispetilsettingen: «Kirkerådet har diskvalifisert seg som kirkeledelse»

Publisert: