Kortsiktig skattepolitikk

AFTENBLADET MENER: Regjeringens skattlegging av Lyse hindrer investeringer og er korttenkt politikk.

Leder

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Lyse doblet inntektene i fjor, blant annet på grunn av høye kraftpriser. I 2022 ble kraftselskapets årsresultat før skatt 11.850 millioner kroner, mot 5486 millioner i 2021.

Men det er verken Lyse eller eierkommunene som tjener godt på dette. Det er stort sett staten som håver inn penger i form av skatter og avgifter.

Etter skatt var årsresultatet på 2448 millioner kroner, mot 2137 millioner året før. Lyse betalte med andre ord rundt 10 milliarder kroner i skatt til staten i fjor.

I praksis betyr dette at de ekstra inntektene blir ført over fra de 14 kommunene som eier Lyse, til staten. Eierkommunenes andel av resultatet ble likevel til sammen 1354 millioner kroner i fjor, omtrent det samme som i 2021 med 1357 millioner.

Det som gjør skatteregningen til staten så høy, er økningen i grunnrenteskatten og innføringen av et høyprisbidrag, der vannkraftselskap må betale en skatt på 90 prosent når kraftprisen er over 70 øre per kWh.

Argumentene er at alle må bidra mer til fellesskapet, og til velferd i hele landet når vi ikke skal bruke like mye oljepenger. Samtidig må en huske på at det går ut over penger til velferd i de kommunene som er hardest rammet av høye strømpriser.

Men det mest kritikkverdige med statens pengeinnsamling fra vannkraftselskapene er at høyprisbidraget hindrer investeringer i effektoppgraderinger i vannkraft.

Det går et skille mellom effektutbygginger og kraftutbygginger. Manglende installert effekt kan føre til leveringskrise selv om magasinene er fulle. Og da kan man bygge ut så mye vindkraft man bare vil, uten at det vil dekke kraftbehovet, spesielt på de kaldeste dagene.

Effektkraftverk er avhengige av noen få høypristimer. Tar staten disse toppene bort, betyr det enkelt sagt også at det ikke lenger er lønnsomt å investere.

I oktober la derfor Lyse på is den planlagte investeringen i Røldal-Suldal, som blant annet nesten skulle doble den installerte effekten. Og som kunne vært et viktig bidrag i regjeringens mål om mer kraft.

Olje- og energiminister Terje Aasland sier at høyprisbidraget vil bli fjernet i 2025. Og han tror Lyse og andre vannkraftselskap vil komme til å investere i disse effektutvidelsene likevel. Men fram til Lyse er sikre på at høyprisbidraget er endelig fjernet, ligger dette prosjektet i skuffen.

Derfor mener vi at regjeringens skattlegging av vannkraftselskapene er kortsiktig og feilslått, og utslag av en iver etter å skaffe inndekning på statsbudsjettet. I stedet hindrer den langsiktige investeringer vi sårt trenger.