Putin må tvinges til fred

AFTENBLADET MENER: Vesten har vist mot og muskler mot Vladimir Putins forbryterske krig i Ukraina. Men fasthet og diplomati må fortsatt gå hånd i hånd.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Leder

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Over to uker ut i Russlands angrepskrig mot Ukraina kan det ikke være tvil om at Russlands diktator Vladimir Putin har gjort en tabbe av historiske dimensjoner.

Ikke bare er den militære seieren langt fra sikret, men Russland har blitt møtt med en samlet front fra nesten hele den demokratiske verden, med India som et skuffende unntak. De knallharde økonomiske sanksjonene mot Russland truer med å gjøre landet teknisk konkurs i løpet av kort tid. Det internasjonale pengefondet (IMF) har allerede varslet at Russland kan bli ute av stand til å betale avdrag på sine lån i løpet av sommeren.

Putin har også misoppfattet hvor sterk motstanden mot krigen ville være blant vanlige russere. Tusenvis av modige aktivister har tatt til gatene i Moskva og andre russiske byer for å protestere. Myndighetene klarer ikke over tid å legge lokk på de enorme tapene blant russiske soldater i Ukraina.

Det har vært flere møter mellom representanter for Russland og Ukraina de siste ukene, sist også mellom utenriksministrene i de to landene. Men Russland presenterer bare sine ultimative krav: Anerkjenne Krim-halvøya som del av Russland, anerkjenne uavhengigheten til utbryterrepublikkene Luhansk og Donetsk, og garantere at Ukraina ikke blir medlem av Nato eller EU.

Men mye tyder jo på at Russlands egentlige mål er et annet: Å omdanne Ukraina til en marionettestat av Hviterusslands type, med et russiskvennlig regime i Kyiv. Putin har i årevis snakket om Ukraina som et kunstig land som egentlig er en del av Russland.

Når vi fortsatt mener at diplomatiet har en rolle å spille, er det flere grunner til det. For det første at det er avgjørende å stanse krigshandlingene som påfører den ukrainske befolkningen enorme lidelser og har skapt en flom av flyktninger. For det andre at sanksjonene som begynner å knekke den russiske økonomien kan tvinge Russland til reelle fredsforhandlinger.

I forhandlinger med en despot av Putins type er det avgjørende å bruke et språk han forstår. Prisen for Putins krig må være så høy at han tvinges til å revurdere.

Faren er selvsagt at kombinasjonen av militær bistand til Ukraina og omfattende økonomiske straffetiltak mot Russland kan gjøre Putin desperat. Kanskje desperat nok til å kaste Russland inn i en krig med Nato. Men det er en krig han ikke kan vinne.

Det er denne erkjennelsen vi må håpe at Putin selv kommer til. Eventuelt at han fjernes av folk som innser hvilken skade han har påført Russland.