Vi må ikke glemme

LEDER: I dag er det den internasjonale holocaustdagen. Det er en viktig påminnelse om at vi må fortsette å snakke om både andre verdenskrig og 22. juli.

Publisert: Publisert:

Foto: AGENCJA GAZETA / NTB Scanpix

  • Stavanger Aftenblad
  1. Leserne mener

I dag markeres det at det er 75 siden den nazistiske konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau i Polen ble frigjort.

7000 overlevende fanger ble satt fri av Den røde armé, og samme vår ble det fred igjen i Europa. Det ble etterhvert klart hvor store nazistenes krigforbytelser hadde vært. Millioner av sivile var drept. Mellom 5 og 6 millioner av disse var jøder.

Hitlers mål hadde vært å utrydde hele den jødiske minoriteten i Europa. Han var ikke langt fra målet.

Les også

Verdensledere samlet seg for å markere holocaust

Holocaust

I 2005 gjorde FN denne dagen til den internasjonale minnedagen over holocaust.

Auschwitz og de andre konsentrasjonsleirene er bare en del av holocaust. Rundt halvparten ble myrdet der, mens resten av ofrene døde i nazistenes gettoer eller ble skutt og kastet i massegraver.

I fjor satte Auschwitz ny besøksrekord på 2,3 millioner mennesker. Det er bra, for det er viktig å holde historien om grusomhetene levende. Spesielt i en tid der antisemittismen i Europa igjen er på frammarsj.

Ifølge FNs ekperter på menneskerettigheter gjøres det ikke nok for å bekjempe antisemittisme i verden. Styresmaktene gjør ikke nok for å undervise og opplyse unge i dag om holocaust, mener de.

De pekte på angrepene i Toulouse, Pittsburg, Brussel, Poway og Jersey city, som noen av de stedene jøder har blitt myrdet de siste årene.

Les også

Merkel vil besøke Auschwitz for første gang

Les også

Merkel bøyde hodet for nazistenes ofre

Konspirasjonsteorier

Jødehat har figurert i flere hundre år, og er utgangspunktet for de fleste konspirasjonsteorier. Antisemittismen i dag er mindre uttalt enn den var for 100 år siden, men på internett florerer den.

På norske konspirasjonsnettsider som Nyhetsspeilet og Riksavisen får jøder skyld for alle mulige problemer i samfunnet.

Et annet eksempel på en nyere konspirasjonsteori er «Eurabia», som er en sammenstilling av ordene Europa og Arabia. Denne går ut på at muslimer øker sin innflytelse, eller er i ferd med å ta over Europa. Det hevdes at europeiske politikere, akademikere og andre samfunnstopper samarbeider med arabiske land for å gjøre Europa til en islamsk koloni.

Disse forestillingene stod sentralt i terroristen Anders Behring Breiviks såkalte manifest, som han publiserte rett før terrorangrepene i 2011.

Les også

Det går eit gjenferd gjennom Europa

Les også

Én av fire europeere har antisemittiske holdninger

Ikke glemme

TV-serien «22. juli» som vises på NRK i disse dager er en viktig påminnelse om at vi også må huske å fortelle barn og unge om det som skjedde her i landet for litt over åtte år siden.

Holocaustdagen er en dag til ettertanke både for det som skjedde under andre verdenskrig og 22. juli. Vi må fortsette å snakke om dette for å prøve å hindre at det skjer igjen.

Vi må ikke glemme.

Publisert: