Riktig høydehusvedtak

AFTENBLADET MENER: Idrettsforbundet (NIF) opphevet i helgen et nærmere 20 år langt særnorsk forbud mot å trene i simulert høyde, tidligere kalt høydehus.

Gjert Ingebrigtsen ble hørt av idrettstinget da forbudet mot simulert høydetrening ble opphevet.
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Det var en riktig beslutning og i denne saken fortjener idrettsstyret ros for god sakshåndtering og tydelighet. Forslaget om å utsette behandlingen kunne derfor stemmes ned med god margin, heldigvis.

Argumentene i høydehusdebatten har i alle år variert fra at dette er en kunstig form for prestasjonsfremmende virksomhet, at legalisering vi øke forskjellene mellom topp- og masseidrett til at det også kan bidra til en form for klasseskille mellom dem som har tid og råd til å bruke dette og de som ikke har mulighet.

Les også

Idrettstinget: – Ja til høydehus, men ikke nå

Samtidig går det internasjonale dopingbyrået WADA god for bruken. Det er et særnorsk forbud – alle utenlandske konkurrenter har mulighet til å bruke slike fasiliteter – og det tvinger utøverne til lange utenlandsopphold for å få reell høydetrening.

I tillegg har vi hatt et forbud som ikke er knyttet til et forutsigbart kontrollregime og eventuelle sanksjonsmuligheter har derfor ikke hatt reell betydning. Paradokset blir enda tydeligere når vi vet at norske idrettsutøvere har mulighet til å trene i simulerte varme- og fuktighetsomgivelser, for å forberede seg til konkurranser i slike områder.

Friidrettstrener Gjert Ingebrigtsen er blant dem som i ukene fram mot helgens idrettsting har vært en sterk forsvarer av muligheten til simulert høydetrening. Han viser blant annet til sin egen sønn, Henrik, som har store begrensninger på muligheten til å leve et normalt familieliv, fordi han må være så lenge borte på høydeopphold.

På den andre siden har framtredende representanter i norsk idrett ment at en legalisering er etisk betenkelig og en form for doping. Dette er selvsagt argumenter det er lyttet til, fordi i en etisk debatt er aldri svaret opplagt.

Fortsatt er det sånn at eksperter er delt i synet på om simulert høydetrening har særlig effekt, men det er ikke hovedpoenget. Hovedpoenget er at Norge kommer på høyde med reglene i andre land og at vi fortsatt slutter opp om kampen mot doping i idretten.

Vedtaket på idrettstinget trer ikke i kraft med umiddelbar virkning. Det skal utarbeides tydelige retningslinjer de neste månedene, noe som blant annet betyr at det ikke kan brukes av norske utøvere fram mot Tokyo-OL i sommer. Det er bra, fordi reglene må ha et prinsipielt og langsiktig fundament og ikke være en konsekvens av de problemene pandemien har skapt for OL-forberedelsene.

Publisert: