Gladmat trengte forandringen

AFTENBLADET MENER: Med statsministeren på scenen, godværet i ryggen og delikatessene på bordet ble Gladmat-festivalen annerledes, men vellykket. Årets eksperimentering trengte også forandringen.

Gladmat i 2012, lenge før Bent Høie hadde funnet opp «meteren». I år var arrangørene tvunget til å tenke nytt.
  • Stavanger Aftenblad
Publisert: Publisert:

Pandemien har tvunget arrangørene av Norges største matfestival til å tenke i nye baner de siste to årene. Avstandskrav, sitteplikt og andre restriksjoner har tatt bort noe av folket, men bevart festen.

Dette er selvfølgelig ikke hyggelig for alle de som setter pris på livet langs Vågen i Stavanger eller for alle de hardtarbeidende spisestedene som er avhengige av god omsetning denne sommeruken. Samtidig er Gladmat et så etablert arrangement at faren for å tro at alt kommer av seg selv kunne blitt overhengende.

Det har saktens skjedd endringer gjennom årene. Konseptet er spisset, den såkalte harryfaktoren er tatt ned og hele fylket er tatt i bruk. Men først og fremst har det handlet om å samle flest mulig mennesker på minst mulig plass i området Vågen – Torget.

Les også

Gladmat: Se Aftenbla-bla direkte

Les også

Her er programmet for årets Gladmat

Pandemien har derfor tvunget Gladmat-staben til å ta flere djerve grep samtidig. I tillegg til å fortsette å dyrke utfluktene til distriktet, for eksempel med sanketurer på Randaberg, er Stavanger tatt i bruk på en måte byen fortjener. Bakgårdskonseptet på Nytorget, gladmatløypene gjennom byen og bryggerifesten i Ledaalparken, bidrar til å rette oppmerksomheten mot flere av de sentrumsnære områdene.

Dessverre måtte ildsjelene bak Spiselig byfest i Østre bydel kapitulere, men de har allerede ferdigtestet konseptet og er klare for tilbakekomst neste år.

På toppen av dette er selve arrangementet flyttet flere uker fram. Dette kan ha bidratt til å åpne opp for nye publikumsgrupper.

Likevel må vil aldri glemme at det overordnede med Gladmat – selve ideen til gründerne på 1990-tallet – er å få fram at det beste du kan legge på et norsk matfat finner du i denne regionen. Dette har løftet både småskala matprodusenter og de mer industrielle aktørene til helt nye nivåer.

Lise Brunborg fra Stavanger Ysteri i byens Østre bydel er et levende bevis på dette. Hun fikk årets matkulturpris fra Chain de Rotisseurs, blant annet på grunn av en blåmuggost hele landet er blitt glad i. Noe slikt hadde fortonet seg som reneste science fiction for to tiår siden, men Gladmat har utviklet både publikums ganer og produsentenes kreativitet og nøyaktighet.

Nettopp kreativitet og nøyaktighet bør også fortsatt være stikkord for Gladmat, som har fått med seg nyttige erfaringer fram til landet forhåpentlig har åpnet neste år.

Les også

  1. Gladmaten: Først fikk de nei. Nå fikk de ja. Det gjør godt å bli hørt

  2. Flere trodde på falsk politilogg fra Gladmaten

Publisert:
  1. Gladmat
  2. Vågen i Stavanger
  3. Smittevern
  4. Randaberg
  5. Østre bydel

Mest lest akkurat nå

  1. – Trygve Slagsvold Vedum bør vente i to år

  2. Bruker du en av disse medisinene? Da skal du ha en tredje vaksinedose

  3. Ble utstengt av kommunen – nå klager klubben

  4. Oilers vinner en skikkelig slitematch i Fredrikstad

  5. – Ikke vant til dette på Østlandet

  6. Fem tigerunger er født i Dyreparken. En av dem døde