Rogaland bør stå i spissen for å endre reglene for yrkesfagutdannelsen

LEDER: Omstillingsevnen i Rogaland har vært høy etter at oljeprisen sank som en stein for fire år siden. Likevel kan det gjøres mer for å holde endringsviljen oppe.

Det er allerede en økning i antall i voksenopplæring. Her ved Stig Ruben Nilsen, som satser på å ta fagbrev som industrimekaniker på Bryne Videregående skole. Lærer Asbjørn Svendsen, til høyre, finjusterer dreiebenken. Foto: Tommy Ellingsen
  • Leder
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over fire år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Studieinspektørene Hans Hylen Solberg og Einar Schibevaag ved to videregående skoler i Ryfylke hadde et tankevekkende debattinnlegg i Aftenbladet forrige uke. Hovedpoenget var at det fort kan bli kostbart for de som ønsker å ta en ny fagutdanning, etter at de valgte en retning i 16-årsalderen. Det er ikke sikkert at det yrkesfaget som ble valgt i 2018 står seg mot arbeidslivets behov i 2030.

Det fornuftige for mange vil da være å utvide fagkretsen, altså satse på å få et nytt fagbrev. Men da er den såkalte voksenretten brukt opp. Det offentlige kan ikke bidra økonomisk til den nye utdanningen.

I debattinnlegget sammenlignes det med at den økonomiske tilretteleggingen er bedre for akademikere, for eksempel ingeniøren som vil bli sykepleier (som det er blitt mange av). Alder er ingen hindring. 60- og 70-åringer har samme gratis mulighet som yngre studenter.

Her kan vi legge til at det selvsagt er et både djervt og kostbart valg av en 40- eller 50-åring å snu karrieren så tydelig. Det krever flere års studier og vanligvis flere år ute av det vanlige arbeidslivet.

Likevel har artikkelforfatterne et meget viktig poeng. Problemstillingen er spesielt relevant for deres region. I Ryfylke er det bare drøyt 20 prosent av befolkningen som har utdanning utover videregående skole, og Rogaland for øvrig framhever seg heller ikke spesielt godt.

Les også

Rogaland er eit ganske middelmådig fylke når det gjeld utdanning og forsking.

I tillegg kommer poenget med den nitide og årelange satsingen på fagutdanningen, som er initiert fra fylkeskommunen, i nært samarbeid med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner. Rogaland vil gjerne være et utstillingsfylke for fagutdanning. Da bør det også komme et initiativ herfra for å gjøre noe med dette.

Robotisering, digitalisering og andre store omstillinger kan utslette gamle, hederlige fag. Noen av disse endringene kan framstå som direkte brutale. Samtidig er den norske historien altfor full av eksempler på at vi har tviholdt på næringer og industri som ikke er levedyktig.

I noen tilfeller handler det om at det legges til rette for kompetanseutvikling innenfor nåværende yrke. Velferdsteknologien stiller for eksempel helt nye krav til helsearbeidere. I andre tilfeller handler det om at folk må få mulighet til å lære noe helt nytt uten å bli påført urimelige kostnader.

Vi krever omstillingsevne og mobilitet fra arbeidstakerne, men her er det grunn til også å vente noe fra myndighetene.

Publisert: